Sjaman.com – Forumarkiv

🔍 Søk
Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
GjenopprettetMedlem
Det drypper blod
ned på snøens
hvite klede.
Blodet som renner
er fra mitt hjerte,
det stopper ikke,
ikke nå..

Fra fingrene
drypper det
også blod,
for smerten jeg
har i meg
er blitt så stor.

Kroppen min stivner
jeg kan ikke føle
noe mer.
Jeg observerer
hva som skjer.
Jeg er kald,
jeg kjenner det,
men jeg vet ikke
om jeg fryser mer?

Jeg stiller meg utenfor
smerten, den smerten
som ingen kan se.
Og du,
du kan ikke nå meg mer.
Mitt hjerte drypper
blod.
Blod som handler om
løgn
og sår som
ikke kan gro,
ikke nå?
Anonymous
for et flott dikt om en side av livet som alle medmennesker opplever i et av nuet, i løpet av sitt liv  :respect:
GjenopprettetMedlem
:respect:

(mangler ord)
GjenopprettetMedlem
Jeg er også uten ord. Kjenner meg litt igjen. Kan såret gro? Ikke ennå...?
Sterkt dikt, smerten sniker seg inn i min egen numne tilstand. :respect:
GjenopprettetMedlem
Fred til den harde vandring..
GjenopprettetMedlem
Takk for svar, og at dere likte det...