stillheten svøper sin kappe av fred
mykt som en mor til sitt lille barn
over uendelighet som stråler kraftfullt
fra et sted båret fram mot en ny dag
håpefullt sett av et våkent sinn
der lyset trengte igjennom
og smeltet, før frosten igjen tok tak
smidde varsomt til alt ble forløst
opplyst i tomrommets kraftige væren
der evighet møter det foranderlige
alt er ingenting og likevel alt som er
der våknet krystallens strålende kraft
