En kjærlighet så sterk og berusende, det svimler flyr hopper stuper rir av gårde du og jeg i fremtidens tåke. Vi kunne ha vært. Så dypt så herlig så elskelig så sann er tidens tann at du og jeg en gang skal være sammen. Mitt hjerte forteller meg det- mitt sinn lengter etter det, min kropp higer etter den dagen da alt er mulig for oss. Jeg glemmer alt i ditt nærvær kjenner energien din - en stødig strøm av tro -håp -kjærlighet -stabilitet. Du hadde meg og det vet du. I våre drømmer og fantasi var vi sammen om alt -vi lo vi gråt vi elsket i gresset. Det fins så mye i dine øyne, de leter etter mine slikt mine leter etter dine. Din beroligende stemme snurrer seg rundt meg å får meg til å vibrere. Vi ser ikke så mye av hverandre nå lenger og det er lettere å leve nå uten å føle dårlig samvittighet. Omstendighetene gjør så at vi aldrig kan være sammen nå, men en annen dag i en annen tid. Nå i helgen trakk du deg vekk en stund og jeg visste hvorfor, det er lettere sånn mindre smertefult å si farvel når kvelden er over. Åh hvorfor må jeg se dine varme øyne, kjenne din omtenksomme energi? Hvorfor må jeg se hva som kunne ha vært innen den tiden har kommet? Mine krefter har blitt sterkere og det er lettere for meg å se koblingen og det er grusomt å ikke få lov til å ha det så fint jeg vet vi kommer til å ha det. Vi var ikke sammen i et annet liv, føler at det ikke var sånn, men er ikke helt sikker. Men en dag vet jeg at vi kommer til å være sammen. En fremtid for oss, en kjærlighet for oss, en familie for oss. Jeg elsker deg, men ikke nå.
Din Nellie.