Det var hjem hun kom,
når trommene
tok henne med
på vinger
uten lyd.
Det var den tause
stillheten som
løftet henne
oppover
oppover,
helt til hun sank,
sank i sitt innerste inne.
Lyden av trommene
tok henne
tilbake,
tilbake til
det hun ikke husket.
Røttene
som for lenge siden
var plantet
som ett lite frø.
Høyreist og vakker
vil du kjenne din
lengsel,
etter trommen,
etter lyden som atter
en gang vil løfte deg
opp,
opp mot det kjente
og ukjente
