Dette er ikke noe dikt
det er bare ord fra en dyptrykkskoker
som trenger et luftehull
å slippe ånden ut igjennom
Ordene var der
nå er de borte
de danser der inne
og dør på veien ut
den lange tørre vei
ørkenvandring
den lange mørke natt
hvor er dikterlemmet
hvor er åndsorganet
bare de store kan begråte sin skjebne
så stor visdomspoesi blir en gave for oss andre
Det er stille
det er tyst
det er grått og vått
Likevel er jeg heldig
føler meg prioritert i livet
som kan tillate meg den luksus det er
å vandre i sjelens mørke
og forske og snu på hver sten
noen må tjene til livet
hva jeg gjør
kan vel sies å tjene
til døden, til etterlivet ...
RITA
