Ørnen sirklet
over mitt hode,
den skrek
ut sin avmakt,
eller var det min?
Vingeslagene
sender luftstrømmer
nedover ryggen min.
Mykt legger ørnen
sine vinger rundt
meg.
Jeg er trygg,
jeg har fått gjemt
meg en stakket stund,
vekk fra alt
som har med livet
å gjøre.
Ørnen løfter meg opp,
høyere, høyere
på vinger
så lange, så sterke.
Jeg ser ned på
menneskene,
de er som brikker
i ett ukjent spill,
mens jeg,
jeg er en observatør,
der jeg sitter på
ryggen av ørnen
som har overblikket..