Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
GjenopprettetMedlem
Innenfor de grønne slørene
er veggene gyldne
smykket med relieffer
fra en svunnen mytetid
den som ser hemmeligheten
i gullbildene av det som var
vet akkurat hvor på stengulvet man må stå
for at ens egen tyngde
skal sette i gang den urgamle mekanismen
som får massive gullvegger
til å rotere sakte om sin egen akse
et blytungt ekko går gjennom rommet
når tyngden av mytegullet faller på plass
som en uendelighet av skog
løvverket skaper sollyset om
til dype mosgrønne skygger
en og annen leken solstråle
tegner streker i grønnsværet
blir som en pil i en liten kulp
skyter modig ned gjennom mørkt og stille vann
og der
helt på bunnen av det bunnløse dypet
så langt ned
at kun de klareste blå strålene
så vidt bryter gjennom
der
der reflekteres det i noe
som inget menneske noengang kan se
uten å bli blendet av sin egen skjønnhet
det er skatten ved begynnelsen av regnbuen
GjenopprettetMedlem
Deilig, mykt å lese
Takk for at du deler Gro H.
GjenopprettetMedlem
Hvilken deilig forankring av en regnbue
Hvilken eleganse, skjønnhet, en skatt som er deg
gyldne små tråder
alle de små ting
jeg vil være den som vever
hver minste bestandel
med Gudommelig hånd
slik skal alt stråle i fargeprakt
.....alt det grønne fikk meg til å lengte etter vår
GjenopprettetMedlem
"Gro H":
og der
helt på bunnen av det bunnløse dypet
så langt ned
at kun de klareste blå strålene
så vidt bryter gjennom
der
der reflekteres det i noe
som inget menneske noengang kan se
uten å bli blendet av sin egen skjønnhet
det er skatten ved begynnelsen av regnbuen
God skattejakt, Gro. Å oppdage seg selv - Selveste skatten - i begynnelsen av regnbuen. "One more to go" for det er jo visselig to ender - eller to begynnelser - i regnbuen. Og til slutt er det selveste....
GjenopprettetMedlem
Takk for rørende tilbakemeldinger!
Visselig er det to ender, og selve, som du skriver, Nny.
Den betraktningen åpner opp for noen helt nye landskaper for (og i) meg
Hvilken reise den er, reisen innover,
akkurat når man tror man har funnet noe som ser ut som essens og midtpunkt
så viser det seg ved nermere betraktning å være omriss og begynnelse.
det som ser ut som et punkt på avstand
blir en sirkel på nært hold
i sirkelen finnes et senter,
som ser ut som et punkt fra sirkelens ytterkant
men som blir en ny sirkel når man kommer tettere på...
en fraktalsk og uendelig historie
GjenopprettetMedlem
I dypet av din visdom
i dypet av de gyldne skoger
føler jeg meg hjemme
