I juli de dampende timer
når solen lar duggen i fred
for jorden har tatt på seg sløret
Jeg skimter, men kan ikke se
Det ligger en dis over enga
en mykhet til bildet er gitt
Alt ånder og anger i stillhet
og fargene møter meg blidt
Men trærne har klarere linjer
som skip i et tåkehav vidt
med seil som er spent ut mot lyset
Jeg klatrer i masten om litt
I toppen jeg sitter og skuer
mens solen tar sterkere fatt
Det klarner for sikten der nede
og nå ser jeg naboens katt
Og kyrne som slippes på beitet
og en som skal trekke sitt garn
og hesten som står borti bakken
og moren som vasker sitt barn
Ja, slik var magien en morgen
man ikke fikk sove fordi
at natten var nesten som dagen
og man hadde mengder av tid
Elianna