Sjaman.com – Forumarkiv

Vinden visker
stillt noen ord,
de blir sendt fra meg
til deg,
fra en svunnen tid.

Den tiden da jeg
levde,
nå ser du meg
som en strek i
horisonten,
bak fjellene, bak himmelen,
og vinden vil viske
myke ord til deg..

Jeg vil vente på deg,
på viddene,
der himmel og fjell møtes,
der vann og hav
er smeltet sammen til ett..

Mens jeg levde så jeg ikke
klart,
jeg kunne ikke
se at det var deg jeg
elsket,
men jeg visste du ventet på meg,
derfor skal jeg nå
stå å vente på deg,
i den slakke svingen -
du vet..

Bare hør,
vinden vil viske
de hemmelige
ord om vår neste vei..
Himmelen, havet og vinden
vil atter en gang
gi deg kjærtegn
fra meg.

Da døden kom var
det så åpent -
så stille,
og du vet
jeg elsket deg,
men da var det for sent...?

Du milde hjertevarme FrØyA


-

Har du ei slik kjelde som du berre kan ause dikt frå ?
Eg er mållaus over skapar ånda her.

Utrolig! Ofte er dine dikt så gjenkjennelige, og synkroniteten så sterk. Nydelig dikt!

Tusen takk for at dere leser mine dikt.

Jeg kjeder meg litt, og har mye å ta av...

Jøss! Jeg er imponert

Tusen takk. Og takk for at du også leser mine dikt

Wow! Dette er virkelig et flott dikt hvite flamme..
Fortsett å kjede deg, når den aktiverer skaperkraften slik!

Hmmm, eg tror skaperkraften min er overaktiv for tiden

...men jeg koser meg litt også..

Vi får se hvor lenge sykemldt eg blir..

Tusen takk for alle tilbakemld