Ønskevers
Ensom bærer jeg mitt hjerte gjennom tiden
og alt har skjedd
for lenge, lenge siden
i alle diktene
som Hagerupske Inger skrev
Kan jeg si noe om min egen vev
som ikke alt er sagt
med hennes ord av nuppereller
og løvetenner som forteller
om liv
og livet
som ble levd og levd
Jeg tenker gjerne at vi møtes siden
i rommet
bakenfor rommet
utenfor tiden
Da er jeg kanskje også blitt
en gammel dame
som så blir født på ny i
gjen som svane
i samme andedam
som Inger svømmer
og sammen synger vi
en svanesang og rømmer
til andre himler
andre drømmer
Ja, alt kan skje
og skjer jo hele tiden
i rommet her
og på den andre siden
Elianna
Legger ved Ingers dikt her..
Vær utålmodig menneske !
Langsomt blir allting til.
Skapelsen varer evig.
Mørket ble lys og lyset ild,
og mennesket våknet en dag og sa:
Jeg vil!
Langsomt blir allting til.
Langsomt seiler vår jord mot en ukjent havn.
Ingen kan måle vår fremtid, og ingen kan gi den navn.
Men dette vet vi, at vi er med på å skape
det evige livet, skape det ondt eller godt.
Vi vil ikke tape.
Vi vil ikke miste den ilden vi engang har fått.
Mange var veiene. Det bar galt avsted.
Styrken ble makt, og makten vold.
Og mennesker trampet hverandre ned.
Men alltid var drømmen den aller ytterste virkelighet.
Langsomt blir allting til.
Det haster, det haster. Det kan gå galt igjen.
Hva er det vi vil?
Drømmer og utopier, sier de kloke menn,
de som er kalde av hjertet. Hør ikke på dem lenger!
Livet er ikke bare hus og mat og penger.
Vi er bestandig på vei, bestandig et stykke lenger,
alltid på vei mot menneskehetens seier eller nederlag.
Det haster, det haster idag!
Vær utålmodig, menneske!
Sett dine egne spor!
Det gjelder vårt evige, korte liv.
Det gjelder vår jord.