Ikkje et meg,
eg skrik det ut -
ikkje et meg...
Lengre ned søkk eg,
djupare og djupare,
i det søkke som e..
Stemmen kviskrer i mitt
øre: kjæm du langt
nokk nede - om du blir ete
så kjenner du ingenting mer..
Ikkje et meg,
eg vil jo være her,
med alt..
Eg flyter bort fra det
rommet eg var i,
flyt tilbake,
og bort fra der eg var,
Eg blei ikkje ete,
eg fikk velge,
eg velte livet...