<t>her i ett hus
dypt inne i skogen
langt vekk fra byen
sitter jeg å synger uten ord
bare ulike lyder fra forskjellige følelser
lurer på om noen hører meg
kanskje ikke men hva så
jeg hører jeg og livet
livet er her nå
sammen er vi aldri alene
hvem er jeg?
så mange tårer
så mye mørke
nesten som ett langt mareritt
føler solen nærmer seg hjerte mitt
smelter vekk isen
renser meg i livet
befinner meg i ett eventyr
hvem skulle trodd
jeg er hovedperson
i ett uskrevet eventyr
dette blir spennede
tar det rolig og titter ut av vinduet
ser på mørket som siger inn over huset
skogen er der jeg er her
så mange mennesker som meg og deg
en stille bønn
til min ufødte sønn
lyset er her hvor enn du søker
i alle former i alt og alle
godta dine og mine, såkalte feil og mangler
de finnes i oss alle kanskje noe magisk vil skje
det som før var grått, sort og skremmende
kan plutselig forvandle seg til glitrende diamantvann
som strømme dit du vil
lyset dømmer ingen vi er mye mer like
enn ulike.</t>