Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
GjenopprettetMedlem
<t>Jeg har sluttet å førdømme meg selv
forde jeg ikke fordømmer andre
så kommer tanken hvorfor skriver jeg det ?
kan hende forde i utgangspunktet er det så enkelt når det gjelder alt
så hvorfor er jeg ikke mere glad i meg selv da
når jeg er glad i så mange andre
hvem er min største kritiker mon tru :innocent2:
bast :wub:</t>
GjenopprettetMedlem
<t>:eusa_clap: :respect:
Og hvorfor er vi vår største kritiker, mon tro?
Vi er godt oppdratt..</t>
GjenopprettetMedlem
ja så sandt som det er sagt
hvordan var no jante loven igjend :innocent2:
du skal ikke tru du er et eller annet
bast :wub:
GjenopprettetMedlem
<t>Du berører meg med dine tanker Bast
Min indre kritiker er kledd i bunad for tiden
Flagg må strykes sier den.
Hva er galt med å være litt krøllete?
spør jeg tilbake
I vinden ser ingen krøllene i mitt flagg
Og jeg ler sammen med de andre
stiv kledde
som var jeg en av dem
i latterens rus er vi alle like å gale
takk</t>
GjenopprettetMedlem
<t>Om det er en trøst,
så har jeg også en godt utviklet kritiker :innocent2:</t>
GjenopprettetMedlem
<t>fordømme
kritisere
kverullere
kverullerundt
her er jeg
Nei, dette er ikke bra nok
du er ikke bra nok
og ingenting er bra nok for deg
fra übermenchperspektiv
betrakter du menneskene
folket
bermen
deres smålige liv og gjøremål
dyrkelsen av middelmådighet og forfall
de vil ha høy standard
selv om de selv bare er av middels-klasse
de blir mange
formerer seg
tar for seg og fråtser
uten tanke
de er dyr
men det vil de heve seg over
gi seg selv særegne rettigheter og egenskaper
som de fraskriver andre
naturen tillegger de mekaniske egenskaper
som ubevisste programmerte prosesser på autopilot
for knapt et par hundre år siden
var oppfatningen at det bare var Den Hvite Mann
som var velsignet med en sjel
og evnen til å tenke og resonere
kanskje de ser i sine omgivelser
det de ser i sitt indre
det vekker i deg en smule aversjon
og et hint av
resignasjon</t>
GjenopprettetMedlem
<t>En middelaldrende Indianerkvinne med langt hår,
sitter å ser på at de brenner hennes flagg
rolig er hun, etter mange år med å jobbe for det som er hennes hjerte nær barna
de får møte overmakten, vi forlanger respekt
indianer kvinnen sier barna har respekt, for de som viser dem respekt
slik er det i stammen vår, slik du reder er slik du sår, deretter høster man av jordens grøde
barna på skolen vår er barselige de er fra 13 til 16 år, å de leker boksen går :eusa_liar:
indianer kvinnen svarer ungdommen leker så flott, at de beholder barnet i seg,heldige er de som
er bærer av dens energi,
de lærde stikker fingeren i været, vi er utdannet å belærte jeg er rektor i stammen vår
ja nettopp slik er det, sier indianer kvinnen, det tok ikke lang tid å forstå,
kansje det hadde vært litt lurere å stige ned av sin høye hest, å bli med på boksen går
de er redde denne indianer kvinnen som kun ønsker alles beste
så de går til krig,
indianer kvinnen sitter nå på sin hvite hest å følger med på hva som foregår
å tenker hvorfor starter de en krig i sin redsel, som ingen kan vinne
foruten lærdommen den får
de lærde sitter med en bok som en manual i sin hånd, med mange tomme ark
indianer kvinnen bøyer seg ned å takker Moder Jord, for visdommen som der bor :wub: :respect:
klem bast.</t>