Sjaman.com – Forumarkiv

<t>har'u svin på skogen

noen ulver er i magen

falkeblikk og uglesyn

har'u slangedansen i orden

har'u horn og engleaktige fjær

er du trofast som en hund og fri som en katt

kan du fly som en heks på et kosteskaft



har du krabbet - har du grått

har du balansert flott

har du flydd i fantasilandet

der mytene bor og magien er stor

har du latt deg inspirere av det

hentet det ned



har du kysset ModerJord

av lengsel så stor



........ spurte noen

å ja, jeg er et menneske, svarte jeg



jeg har og opplevd krenkelser

helt fra barndomsben av

og smertene det gir - fortvilelse stor

stadig må jeg hele ringvirkningene av dem

føre dem hjem igjen

nå finner jeg en større fred



jeg elsker



det skal vokse i god jord</t>

Artige brytninger i diktet ditt ...



... og tårer er næring for den gode jordbunnen

<t>å ja, jeg er et menneske svarte jeg :eusa_clap:

klem bast</t>

<t>Du og du...



hvilken Jord!</t>

<t>Dette likte jeg :respect:</t>

<t>I know...



På 17 mai pakket jeg sekken, og gledet meg til en lang og fin tur i fjellet.

Men, da jeg omtrent hadde parkert bilen, og gått litt oppover i lia, ble jeg plutselig overmannet av en intens lengsel etter å bare gi faan i alt.. Så uten at jeg tenkte noe særlig over det, tok jeg plutselig sats og hoppet utfor stien, og landet på hodet i en tue midt mellom masse blåbærlyng. Og der lå jeg, jeg lå der i flere timer og var hinsides denne verden. Jeg var omfavnet av moder natur, samtidig som jeg var livredd for at noen kunne se meg, for jeg hørte stadig at det kom folk forbi på stien. En stund lurte jeg virkelig på hvor gal det gikk an å bli. Hadde det enda vært fin utsikt, men nei, alt jeg så var bedekt av lyng.



Det som var den store opplevelsen, var det å overgi seg så totalt til moder jord, gi slipp på alt som kom inn i bevisstheten og bare ligge der og kjenne at jeg ble fylt opp av energi og glede.



Det er det nærmeste jeg har kommet i å oppleve at jorden kysset meg tilbake.</t>

<t>Hun kysser oss alltid tilbake :wub:



Det var en fin fortelling å høre om Ave. I en gal verden må man være gal....omsnudd gal som Ailo bruker å si. Og hvertfall gal nok til å havne i lyngen i det minste :biggrin:</t>