Sjaman.com – Forumarkiv

<t>Min tromme er ikke av denne verden

mellom verdenene kom brått

en messingtromme til syne

på den blanke flaten tegnet det seg

noen syltynne, ørsmå streker

et siselert mønster jeg ikke kunne gripe fatt i

ut av trommen kom den høyeste lyd

jeg noen gang hadde hørt

og det uten at noen slo på den

da bråvåknet jeg

og stirret inn i tomheten

og forsto ingen ting</t>

<t>Den blå trommen



Inne i den blå trommen

inne i trommens ansikt

ser jeg jeg et nytt, friskt tre

det ser ut som om treet har blitt øst over

med den hviteste melk

nå kan jeg se

at treet har vokst seg stort

opp fra Melkesjøen

trekronen er så stor

at den blå trommen ikke kan romme den

nå tror jeg at det snart er på tide

at lilleshri skifter navn</t>

Du fortjener en fin sang



Http://www.youtube.com/watch?v=DrQRS40OKNE

<t>Takk for en fin sang Tele hjertevenn :wub: :icon_biggrin:



Det er på tide med noe nytt!

Takk for laget i denne formen!



Hvordan visste du at jeg satt å tenkte på noe rødt?











HJELP jeg greier ikke å melde meg ut av Sjamansonen,

åssen gjør jeg det da??? Riktignok er jeg ikke den

smarteste når det gjelder IT, men jeg har jo greid det før!</t>

<t>I stillhetens saler

hvor de levende døde vandret

med uttryksløse ansikt og tomme øyne

der i ingenmannsland hendte det at noen

utenforstående kom innom

hva deres øyne så, var uvisst

kan man i det hele tatt gjenkjenne noe

i møtet med tomheten

hvor alt var følelsesløst

hvor alt var sanseløst

hvor selv ikke avmakten fikk komme til orde

bare være, fra dag til dag

utenfor, innestengt

livløs i tomrommet

hvite vegger, ellers ingenting

jo kanskje en stol, et bord

men det var uten betydning

alt var usigelig tomt

alt var hvitt

i stillheten

hvor ikke et ord kunne høres

ikke lukt, ikke smak

selv ikke et vindpust kunne merkes</t>

<t>I et møte

med en mann

her om dagen

jeg løy

jeg skjulte min skam

jeg sa jeg var

noe jeg ikke var

hvordan kunne jeg si

at jeg var ingen

hans blikk var gjennomtengende

han ville vite alt

jeg ville bare fortele ham

at jeg hadde sett to rotter

her i nabolaget

da han ville vite mer om meg

ja, jeg løy

kunne jeg fortelle sannheten

uten å avsløre min skam

at jeg er ingen

jeg vet ikke

for jeg prøvde ikke

og jeg angrer på

at jeg ikke sto opp

for meg selv

fordi jeg fryktet fordømmelsen</t>

<t>liggende, sammenkrøpet

i forsterstilling

urolig, redd, gråtende

da kommer dakinien og danser

på min kropp

rykkninger, skjelvinger

går gjennom armer og bein

kroppen strekker seg ut i hele sin lengde

armene og beina blir kjempedigre

de tilhører ikke resten av min kropp lengre

det er virkelig ekkelt

det var i går

men nå er jeg så utrolig lettet

til min forundring kjenner jeg

at kjærligheten overlevde dette også

jeg har et levende hjerte

tross alt</t>

<t>nice....</t>