Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
GjenopprettetMedlem
<t>En natt kom du til meg
i drømmen
Som en som kjenner hemmeligheter,
snakket til meg
i vennlig fortrolighet
Du nevnte de tre store ting
som hadde betydning;
Det første kjente jeg
og det andre
skjønt mitt minne har glemt hva det var
men det tredje - jeg skjønte umiddelbart
at jeg aldri ville fatte ...
Dypere sank jeg inn i det mørke
hvor tanker ikke har noen plass
i det ubevisste hemmelige dyp
Så våknet jeg,
beriket
av det ukjente</t>
GjenopprettetMedlem
<t>Jeg har lest dette diktet flere ganger, og jeg blir like fascinert hver gang.
:respect: :respect:</t>
GjenopprettetMedlem
<t>Takk begge to. Kanskje er du fascinert slik som jeg, Tullsjura; det var bare utrolig å oppleve det gåtefulle som jeg ikke fikk svar på, fordi sinnet ikke kunne romme det ...</t>
Sensis [Crawler]
<t>En gang trommet jeg
ved en seidistein.
Det var en sprekk i
fjellet som trakk meg inn.
Den tok meg ned, ned og lenger ned,
ned til en våken gigant.
Der fikk jeg vite
hemmeligheten jeg òg.
Den hemmeligheten som skulle
opp fra dypet, opp i dagen
og ut til menneskene
som levende ord.
Jeg la steinen bak meg, gikk
mot bygda. Da jeg kom
over åskammen og
steinen ikke lenger var synlig
glapp også kunnskapen
om hemmeligheten
ut av syne.
Den gled tilbake ned i
glemselens dype mørket
og ble borte.
Verken offer eller bønn
har hentet denne
hemmeligheten opp igjen.
ailo</t>
GjenopprettetMedlem
Takk Ailo for at du deler din erfaring i et dikt her. Kanskje dette er en universell erfaring, som jeg også har vært så heldig å få del i.
Lilyane, hyggelig å se deg igjen. Klem og takk til deg.