Sjaman.com – Forumarkiv

Min sorg er som et stort svart hull,
en ørkenvandring uten vann.

Grå ørn sirkler over meg for å oppmuntre meg,
han viser at han er hos meg i min mørke natt.

Kolibrien viser sitt nærvær,
den bringer bud om at det store svarte hullet
kan fylles med glede og lys en dag.

Flaggermusen!!
Jeg skvetter med det samme.
Den forteller at det er store forandringer i gjære.
Jeg må stå på egne ben!

Min klippe i livet har fallt bort.
Hun som gav meg liv er hos englene nå.

Ulven hyler ut sin smerte med meg.
Det er vondt å miste noen som var så nær.

Jeg går våren lyst i møte.
I håp om å møte sommerfuglen som kan transformere mitt mørke til lys.

Jeg og bjørnen min skal sove nå.
Vi går i hi til våren kommer.
Jeg kryper sammen og borrer nesen min inn i bjørnepelsen
og venter på vårens nysprugne skjønnhet i en trygg favn.

Jeg hvisker ut i natten:
Takk kjære mor for at du ga meg liv,
Vi møtes igjen!

Hei Jane
Jeg ble veldig grepet av dette diktet , takk for at du deler.
Jeg føler med deg.

"Kolibri":

Hei Jane
Jeg ble veldig grepet av dette diktet , takk for at du deler.
Jeg føler med deg.

Takk, jeg vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av min sorg, den vil nok følge meg hele livet, men dette diktet var veldig forløsende for meg og jeg følte for å dele med det noen. Så sånn ble det.

Vakkert og gripene dikt.
Men det er  kun  deg og din  egen vilje som avgjør hvor lenge sorgen  skal  prege  livet  ditt..
Videre  forteller  vel diktet ditt av når døden kommer  tett inn på livet vårt  viser sorgens  nivå  hvor avhengi  vi har  gjort  oss av den som er  borte..
Sorg er  noe  som preger  perioder i livet  vårt..  men det er veldig viktig og ikke  dyrke sorgen..men  la  den  bli noe som  gir oss styrke og kraft til og  la livet gå  videre...
Ha en  fin helg..
Mvh
*Skapheksa*

Nydelig og trist...

Kjenner meg igjen, det tok lang tid før jeg selv kom over tapet av min mor.
Men nå er minnene jeg sitter igjen med noe som er med på å hjelpe meg videre i mitt liv, som mor selv.

Takk for at du deler.

Inger Lise.

Takk for et flott dikt! Det rørte i noen strenger hos meg også, selv om min mor lever.( Hun har fått noen problemer med helsa, og når jeg har lært noe mer om sjamanistiske healingteknikker, har jeg lyst til å prøve å hjelpe henne.)

Mvh Stridshjelp