Æ lukke øyan…
Å lytte til mine egne hjerteslag
Æ falle ned i en verden av harmoni
Værdagen bli borte
Æ e på tur til mitt eget lykkeland
Ildfuglen henta mæ og følge mæ et stykke på veien
Lukta av skog og jord fylle alle sansa
Æ e barbeint i græsset
Mens sola varme kroppen min
Endelig næsten hjæmme
Så kommer han
Denne praktfulle hvite hesten
Over ryggen har han et mykt skinn
Æ tar skinnet rundt mæ
Og rir bortover slættan mens vinden syng sin vakre sang om glæmte tider
Fjellan kommer nærmere og nærmere
Hæsten stoppe og æ går videre aleina
Men likevæl ikke aleina, aldri aleina her hjæmme
Æ strække arman oppover å bli løfta
Sterke vinga føre mæ oppover
Æ svaie litt i vinden
Det e majastestisk å stå her næsten med hodet i skyan
Og likevæl med fotan trygt på fjellet
Æ e ett med mæ sjøl, i mæ sjøl
Styrken kommer med vinden å fylle mæ
Gammel kunnskap flyt inn i mine åra
Fylle en del av tomrommet
Æ takke, lukke øyan å vet at æ e ivaretatt
Et steg til så e æ på kanten
Æ tar to og lar mæ fall ned mot bakken igjen
Æ lande på mykt gress og går mot elva
Det kalde vannet tar og gir å æ lar det skje
Æ snur mæ og da ser æ ho
Ho e ren visdom og styrke dær ho står
Og ved hænnes side står en gylden okse
Æ motar et stille budskap
Ydmykt takke æ ho og går
Æ vet at æ har fått en gave, men ikke ka det e
Ildfuglen kommer mot mæ og æ vet æ må si farvæll førr nu
Æ lar han led mæ oppåver
Så høre æ mine hjærteslag igjæn
Motvillig lar æ mæ før oppover
værdagen hente mæ tilbake
litt trist men med ny førrståelse åpne æ øyan
Værden e ikke ka den en gang va…
Trommende klæm
Tina
Tusen Takk