Roeren i bevissthetens
gullhav har fast
kurs mot Solen
Roerens hjerte ser
Solen
kontinuerlig
Vil øynene se
må han skygge for
Prammen er liten og skjør
skvulper hit og dit
Den ser lett seg selv
som en fullrigget skute
Ofte sovner roeren
Robåten –som tror den er
en skute- søker da mot
nærmeste havn.
Roeren vet at alt som glimrer
ikke er gull
Månen er nær og nås
fort. Dens gave vil
roeren vente med
for ikke å tynge prammen
unødig
Ferden mot Solen er lang
om ikke evig
Prammen vil gjøre
rasteplassen
til det endelige mål
I forgylte øyeblikk er roeren
som fremme. Flammende
gull holder ham
som en Mor sitt barn
I det gyldne havet vil
roeren alltid ro
Målet er veien
og hjertet et ufeilbarlig
kompass
