Jeg flyter med,
fra fjellet og vidda,
flyter med ned den bratte
fjellsiden, utenfor skrenten,
gjennom tordnende fossefall
og skummende kløfter,
og videre til det
som så blir en åpen dal,
gjennom skogene og de roligere
partiene, der landet er flatt,
flyter med til det
laveste punktet:
Havet selv,
havet over himmelen.
Ailo Gaup
med havet
til den
andre siden
der den laveste punkt
smelter sammen
med vannet
og blir til
ukjente stier
med spørsmål om
intet er alt....
eller alt er
intet..
sandra
