Sjaman.com – Forumarkiv

" plastikksame!  "     ordet,et heilt nytt ord
det kom bakfra    lydlaust,blei kviskra ut mellom
sammenbitte kjeva        men, æ hørte det
                         ordet
hørte tonan fra en seig  svart sang            og
krafta som lagde det     Ikke sterk
                                 heller svak  ,og redd
                                 redd
ett underlig mantra
fra dem som gikk bak mæ,som kom igjennom,repeterte
sæ sjøl
Æ huska det     Æ kjente det igjen
æ hadde hørt det før     i andre språk æ heller ikke skjønte
         det man ikke snakka høgt om
også
en del av arven fra tidligare tida   skammens mangfoldige ansikt
forkledd
i kvite klær                     en tynn hinne av knuselig is

Og dette :
Ett gult fotografi  med liv i             
Bæsta med rokken
                                  i den blåblomstrate kjolen
og lukta av tjukk grå ull som blei tel tråda av hud mellom
hennes magiske hender
og sangen  Sangen fra viddan        ordan æ heller ikke forsto
så underlig kjent
alikavel
Det milde lyset i øyan    Gitos Gitos

Æ kjente munnvikan krølle sæ oppover oppover
sprenge isen    fordrive frosten
joggeskoan mot grusen          Dainsanes bortover i våren

Unor

gitos!

Æ hadde ei  bæstemor i nabokommunen tel din. Dæm sir at når nån av oss va syk, så snakka ho nåkka på samisk. (men det huske æ ikkje, førr æ va så lita når ho gikk bort) Men farn min oppdro ho tel å være norsk, så han vet ikkje om anna.

Det va et kjempebra dikt - det ga gjenklang.

Mvh Stridshjelp

godt sagt....
fint å lese.