Jeg sitter her alene
Føler meg så redd
Da kommer hun frem
Denne piken
En skikkelse i sort
Hun står alene
Hun virker så ensom og redd
Hun ser på di lekende barna
Med øyne fulle av sorg
Hun ser på meg
Det renner en stille tåre nedover hennes kinn
Hun kommer mot meg
Rekker frem
En skjelvende hånd
Den når ikke frem
Hun ser hjelpeløst på meg
Så blir hun langsomt borte
I en verden hvor kjærlighet er glemt
Tilbake er kun en skygge
Jeg roper
Men får ikke svar
Da skjønner jeg
Piken var meg
Min egen skygge
Så alene
Så redd og hjelpesløs
Ingen hadde
En ledig hånd
Håper du rekker fram hånda til henne neste gang..
Klem fra Inger Lise.