Tænke ulåvlige tanka
I en værden kor drømma
E den enste virkelighet
En usynlig tåre nedover et varmt kinn
I en værden kor følelsa e glæmt
Dagslyset bli borte i skumringen
En ny dag e over
Tusen spørsmål uten svar
Milliona av løfta uten oppfyllelse
En gang vil vi minnes
Ei tid da nåkka rørte ved det innerste
Å hele livet lå åpent foran oss
Da vil vi huske di ordan vi ikke sa
di tingan vi ikke gjorde
Og angrende med utstrakte hender
Vende vi oss mot
det lyset vi så vidt kan skimte i det fjærne
og vi vil se
det e førr seint å endre det som e gjort
førr seint å glæmme det som aldri blei sagt
skumringen har blitt til evigheta
kor følelsan rase som bølga mot fjærne strender
Langt i det innerste av det indre kan vi skimte et lys
Vi e på vei mot en ny start
På vei mot oss sjøl i vårres virkelige liv
Inger Lise