Ærer din mor
Du ærer din mor,
elsker din kvinne,
vet hvem din datter skal bli.
Du bøyer deg dypt.
Vi velger oss grisen,
føler oss trygge,
gjemmer oss innerst i bingen.
Hun roter i skyller,
julens slaktoffer,
aller beste maten.
Vi blir mette,
tunge i kroppen.
Men,
når hesten du red inn i skogen med ligger på bakken med spjæret buk og hyler.
Og du står der med spydet,
venter på neste utfall fra et vesen raskere enn ulven, sterkere enn bjørnen,
forstår du hvorfor hun er kongers like.
Avsindig i sitt raseri,
i forsvar for sine barn.
I møtet mellom jegeren og henne blir konger skapt.
Noen kaller henne Frøya, andre Frigg.
Jeg kaller henne katten, haren.
Hun som elsker oss alle.
Hvor favntaket er hetest,
morskjærligheten størst.
Villsvinet, guders mor.
