Charlie Parker søkte smerteforløsning
i musikkens tegn
Forfedrenes lidelse
sivilisasjonens knugende hypnose
I jazz og i dop finnes lindring
Remedier som bringer de gamle tider
Lindringen er ekstase
Ingenting er så utmattende som
fraværet av ekstase
Orden, dannelse
- I sitt lønnsomhetshierarki
dreper sivilisasjonen sjela
Charlie Parker dør av dop
ser tjue år eldre ut
John Coltrane klarer å slutte
Han svetter og spyr i to uker
Mister en tid taleevnen
Opplever noe han ikke kan forklare
Ut kommer en ny mann
En som med klart blikk kan lede folk over
En som ser hvor målet kan være
Og vet hvordan det nås
Man trenger ikke være svart for
å gripes av denne frihetslengsel
Våre forfedre var slaver de òg
Hunder av sivilisasjonen
”ikke gode nok”
Gjennom primalskriket og den drivende rytmen
befrir jazzen oss fra oss selv
Et øyeblikk
Glem rare akkorder og
det ekskluderende snobberiet
Jazz er å befri sjelen gjennom ekstase
Overgivelse til det
vi ikke helt vet hva er
