Høvdingen.
Furet som Grand Canyon
ustø som et stormfylt hav
etter vandringer gjennom livet
der andre ville bøyet av.
Møter med mennesker
fulle av visdom.
Han stanset og lyttet
istedet for å snu om.
På skipsdekk og mudderpram
hans muskler har verket.
På barer blant sjøfolk
som for livet var merket.
Timer i mørket
og tanker med penn
har ført dine ord
ut til fiende og venn.
Hans skip har ført ham
i mang en havn.
Lasterommet fyltes
hver eneste gang.
Med økende visdom
hans føtter leder ham,
blant skygger
og ruiner.
Med en høvdings skikkelse
hans stemme ruver
Lik et fyrtårn
han loser de skipbrudne i havn.