Midtsommernatta siger sakte inn
og tåka flyt på tjernet.
Huldra hu danser så fager og fin
og synger så vakkert i det fjerne.
Huldra har nærmet seg
jeg skimter ho mellom trærne.
Hu knisler og ler mens håret flagrer
En kar hu i natt vil fange.
Je stiller meg opp ved tjernets kant
og håper hu ser meg vente.
Meg skar hu få ei midtsommernatt
denne nattlige svermrige jente.
Hu svirrer forbi og tåka den flagrer,
så drar ho handa så mjukt over halsen.
Ett kjapt kyss på kinnet jeg får
før hu drar meg med ut i sommernattsvalsen.
Vi danser og jubler
for natta er lys
og ingen kan ta den ifra oss.
En elskov i lyngen
så heftig det blir
og begjæret det tar oss til tidløse rom.
Derinne blant stjerner og syngende feer
ekstasen oss øverst i høydene tar.
Ett øyeblikk frosset i evigheten
der Huldra og jeg forenes i ett.
Natta den splintres av oppbrudd
og virklighetens verden med ett vi blir var.
På myrkanten vinker ho trist i det fjerne
denne natta er alt hu i livet har.
Så vakkert og trolskt! 
