Sjaman.com – Forumarkiv

Na°r karmaet rope,

spo/rre ikke
hvorfra og hvorfor,
bedre hvorhen og hvortil.

Tviler ikke -
fo/ler dit hjerte.

Har ikke angst -
det er riktig veien.

Se ikke tilbake,
grave ikke i gammelet.
Du ma°te ikke kjenne det
for a° overvinne det.

Takker alle mennesker og alle kraftene
som har brakt deg
til denne punkten

og

VA°KNE

LEVE

det levende o/yeblikket.

Følg hjertet
flott ahw

Til dette punktet jeg takker deg
hjertelig.

Nydelig

Takk alle sammen for resonansen og dele!!!

et flott dikt, kloke ord, kjære venn!

kjenner at jeg blir litt engstelig av de siste ordene, våkne og leve, i store bokstaver...

( det er noe som vil sove og drømme her, heller "leve som død" enn levende... )

takk for at du pirker i såret, holder det åpent og rent.

torstein - din ærlighet berører meg.
jeg kjenner det ofte sånn, men sier det ikke så gjerne ut..
Ofte heller har jeg villet sove, sovne, enn å våkne...
men som du sier, såret må holdes åpent
og jeg responderer på slike kloke ord som ahws' her
når jeg kan si ja til dem
selv om det kjennes skremmende..

Takk igjen for din åpenhet,
livet har så mange dimensjoner..

"va°kne og leve" er ikke mine ordene, det er inspirert av det hva Ailo har skrevet pa° forsiden om trance og a° va°kne fra det ("Inn i sirkelens sentrum").

Jeg har les diktet ditt mange ganger... Vender stadig tilbake.. Pussig at du skriver denne kommentaren

"ahw":

"va°kne og leve" er ikke mine ordene, det er inspirert av det hva Ailo har skrevet pa° forsiden om trance og a° va°kne fra det ("Inn i sirkelens sentrum").

Jeg lurte på hva som hadde inspirert deg og tenkte på at nettopp det at du hadde blitt inspirert er en viktig del av det å leve - det å skape. Inspirasjon er for meg en fantastisk oppvåkning, og har jeg muligheten til å bruke inspirasjonen føler jeg at jeg lever.

Det at man bruker en annen persons ord gjør ikke nødvendigvis ens eget produkt mindre genuint.

Takk for diktet ditt 

"ahw":

Du ma°te ikke kjenne det
for a° overvinne det.

I artikkelen "Trenger vi ikke trommereiser?" på forsiden skriver Ailo hvordan vi kan blir fri av menneskers og slekters historien. At før man kan slippe må man erfare kunnskapen og sammenhengene.

Må jeg altså likevel kjenne/erfare det før jeg kan slippe det?
Eller har jeg forstått noen feil?

Jeg tror det er som ailo sier at man må kjenne på det før man kan slippe. Så tror jeg du har litt rett også - for man skal ikke være nødt å kjenne på det gang på gang og år etter år - det er det som er selvutvikling, å slippe og å ikke lengre kjenne på det

Jeg bruker ordet kjenne på det i stedet for kjenne det - for å markere en mer bevisst følelse. Å kjenne på en følelse er for meg å fokusere på den. Når man kjenner en følelse er den kanskje mer flyktig og blandet med andre ting.

Så diktet ditt er bra likevel, det!

mvh Stridshjelp

Takk Stridshjelp for berikende tanker!
Det med kjenne på og fokusere har hjulpet meg mye videre.
Har en vakker dag!
MvH, A.

Slik jeg forstår Ailo som skriver at man  må  kjenne  kunnskapen  for og  gi slipp..
er rett og slett at man  tørre  og kjenne smerten,man må  tørre og  kjenne at sorgen kommme og  ta  et oppgjør med  nagtive  påvirkninger  som  en har opplevd  og blitt påvirket over år.

Vi  har en tendens  til og  fortrenge, men  vi  må  sorgen og gleden  gå  hånd i  hånd ..da kjenner  du  din egen kunnskap..
Mulig jeg er på viddene..

Jeg lytter og hører visdommen tale
med klarhet og storsinn!