Kjenner det friske kalde draget i lufta.
Tar et dypt åndedrett,
den friske luften finner veien helt ned i magen,
svaler den ned, å gir en forventningsfull følelse.
Følelsen av forandringens tid.
Trærne begynner å vise sin prakt snart.
Ikke ennå, de står å vaier i sin grønne drakt.
Men snart viser de oss all sin fargeprakt.
Gult, orange, rødt,
verden blir lun, fargesprakende, spennende.
Jeg forbereder meg til mørket kommer.
Smygende for hver dag,
gjøre seg klar for pleddet, en spennende bok
levende lys, å varme fra peisen, om jeg hadde hatt
Tekoppen, stort som et hus, vanlig te, urtete, grønn te
alt etter humøret.
Høsten, tid for ettertanke.
Tid for en renselse av det som har vært.
Det man har opplevd siden forrige høst.
Tenke gjennom, sortere ut, å ta vare på.
Jeg å kaster blader om høsten.
Tar bort alle de brune og døde erfaringer.
Tar vare på de mest givende og nærende farger.
Så jeg kan være klar når jeg til våren,
kan sprette ut nye tanker, ideer og handlinger
bruke ny lærdom, søke videre på min vei.
Høsten, tiden for å tenke gjennom,
bli kjent med flere sider av seg selv.
Høsten er vidunderlig. Høsten betyr ikke død,
eller fordervelse. Høsten betyr renselse.
Vaffal for meg
dine tanker er mine 