Sinnets Glåmma
Langs en elv av temaer og tanker vandrer dommeren mot sin død
lager ringer med sin strupe og maler morgendagen blodig rød
men skal nå ikke en gang dommer se sin kappe falle mot jord
og hammeren falle dødt til gårsdagens mark uten et spor
Min elskede dommer se din skjebne og din siste dom
Der du selv tar repet fatt og ser at boken din er tom
for er ikke også du et barn av jorden uten drakt
og var du ikke sjelevenn før ordet ble til slakt
en far som ser sin sønn og datter ser de leke fritt
og ser de skaper reglene som igjen blir mitt og ditt
da deler vi på jorden som vi deler oss i biter
blir til smerte savn og sorg da halve sannheten sårt sliter
se nå med det øye som er farget av et nå
la nå tankene om morgendagen slite og forgå
når et rolig tjern i skogen blir til alt du kjenner ved
kanskje da er vi blitt hele uten tid og rom og sted
han søkki.... 
takk Kokopelli 