Et a°r er
over
forga°tt
greiet
nyttet.
Kalenderen
minne hodet -
men tiden
har tapet
hennes betydning.
Jeg svinge
i takten av naturen:
Den fo/rste
kjo/lige og fuktige netter,
slik den i den det hende.
Deres troer:
deres blader visne,
deres la de igjen falle,
pa° stedet, hvor det hende.
Du ma°ne,
med din skarp sigd,
du ga° igjen ned
bakom fjellet,
slik den gang
fo/r det hende.
I det a°ret
er dagen
i fullma°nen.
Hva bevirke dere
denne gang,
oh hellige krefter?
I kretslo/pet av livet,
gammelet ga° -
nyet komme.
Takk,
at noe er viss:
kretslo/pet av tiden
dreier seg:
i veksel av
dag og natt
mo/rk og lys
do/d og fo/dsel
stadig videre,
i sirkelen
hen til sentrumet.




