Sjaman.com – Forumarkiv

Pretensiøs er jeg, som føler at jeg må skrive et forord for å forklare hvorfor jeg i det hele tatt velger å legge ut dette. Som kanskje er et dikt, kanskje ikke. Eller, bare alt for redd for å tråkke utenfor den asfalterte veien. Til og med her inne, hvor det er mer rom en jeg har sett noe sted. Men det føles riktig å skrive her, av en eller annen grunn. Enda jeg ikke ser på meg selv som en sjamanlærling eller i nærheten. Verdenssynet, likevel. Det deler jeg.



En bekymring er båret fram til meg.
En gave fra folket. En kjærlighetserklæring fra mine nærmeste.
Bekymringen er fruktbar og avler mange barn.

Jeg er en hund med alle disse valpene som spiser på meg.
River og sliter. Ønsker noe. De ønsker noe av meg.
Jeg er blind og natten er et spøkelse som ligger i sengen min.


...

Dette  var  ord som  gir meg  ettertanke  og takknemlighet  for at jeg har kommet  dit  jeg er i  dag ... Jeg kjenner meg  veldig igjen..det  ble et  gufs  fra  en del av min fortid  som jeg  har tatt et oppgjør med... alle  røtter er  forhåpentligvis  røsket opp og erstattet med  kjærlighet og lys..som igjen  blir  positive tanker og handlinger ..

Velkommen  til deg Sommersky...vær ikke  redd  for og skrive det du har på ditt hjerte..vi tråkker alle utefor asfalten hver enenste dag .. det e livetes  skole det...

Når man begynner å si nei, gjør det merkelig nok mer vondt å si nei enn ja. I hvertfall for en stund. Men det går over.
Men de andre som er vant med å spise deg kan bli agressiv en stund, for du tar fra dem noe de tror er sitt.
Jeg sier ikke at man ikke skal gi. Men når det er gått så langt som at man blir oppspist er det ikke lengre fra hjertet. Da kommer man til et punkt der man selv trenger påfyll. Så gi først til deg selv og så til andre.

Ikke vær redd for å tråkke utenfor veien,
den veien du tråkker på er uansett rett for deg, fordi den er din egen.
Enkelte sideveier og avsikkere er vi derimot alle nødt til å besøke fra tid til annen for å lære og for å vokse
(selv om vi kanskje ikke ser det der og da, når begge beina er plantet godt i det)
Ikke alle valper/hunder er nødt til å rive og slite i oss,
man kan bli venner, og kjæle med selv den styggeste og voldsomme vaktbikkja.
Måtte alle hunder i ditt liv legge hodet i fanget ditt og gi deg varme
(selv om det kan knurre fra tid til annen)
Sloss du med kjøteren i ditt indre, så sloss du jo egentlig med deg selv 
Varme tanker

Å gi av seg selv for å føde andre, uten selv å ta til seg føde, er ikke å gi fra hjertet, da blir man lett utarmet og bitter.
Å nære seg selv så man får rikt overflod, så man kan gi til andre uten å bli tappa selv,

er for meg kjærlighet og omsorg.

Kjærlighet til seg selv og andre.

Så godt å få en slik mottakelse..

Tusen takk 

vær mot andre,som du vil at andre skal være mot deg

Forvirrede ord...karnsje, men ikke for deg. Det er dine ord og for deg
er de sannhet.
Veldig godt skrevet!