Et landskap tar form
i mitt sinn dannes levende bilder.
Til trommas syngende rytme...
blir følelsen av frihet enorm
og jeg bringes tilbake til livets kilder.
Det pulserer av liv
i en verden fylt med kjærlighet og fred.
Tromma hjelper meg frem...
Jeg ser jorden i fugleperspektiv
og på trygge vinger jeg svever avsted.
Tid og sted eksisterer ei
og tegnene kommer så tydelig frem.
Trommas sang svinner hen...
Men jeg har funnet min vei
og den veien skal lede meg hjem.
- Kira -
i mangel på ord