demonene danser
sin ville kaotiske dans
det som engang var ett hjerte
er nå en grå sørpe
det som engang var følelser
er nå luft
de stamper rundt
så den grå sørpa skvulper over
den renner ut av kjeften min
med en ustanselig flom
helvetes babbel, og beskyldninger
ørene mine er stengt
av den tunge luften
som engang kaltes følelser
de slipper bare inn
det som jeg vil høre
ørene mine virker ikke som de skal
lenger
demonene elsker dette kaoset