Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
Anonymous
Å bære smerten som et smykke - det bildet appellerer til meg - men det skal være en av de spiselige halskjedene av pastellfargede pastiller som vi fikk som barn. Vi bar dem stolte en stakkel stund, og så ble de spist opp - borte vekk!
Anonymous
Brukernavn, dette er utrolig bra skrevet.
Og dette skal jeg ta til etterretning. Min smerte skal fra nå av henge
utenpå min kropp og alle skal se den.
Det verste blir karnsje når alle spørsmålene dukker opp. Det er ikke
bestandig man har lyst til å prate om ting selv om man vil at folk skal
vite at man har det trasig.
Jeg kan si ifra, men er det alle som kan det?
Et nydelig dikt!
GjenopprettetMedlem
Jeg applauderer din tekst brukernavn
ord til ettertanke for mange og enhver
