alle kantene myke
fort
hadde dårlig tid
og
så ikke med
sideblikket
snublet i alle
steiner som
fantes på
veien mot toppen
der jeg trodde
lykken ventet
men slipesteinen ble
ukvass
jeg vandret i
villfarelse
og skjærte hendene
i skarpe krystaller
blødde mine tårer mot
moder jord
og tryglet om
hjelp
jeg krøp i
mudder og
mistet sansenes evne
å se helheten
skjønte ikke at
jeg først måtte
finne meg selv
for å kunne forstå
