Sjaman.com – Forumarkiv

Hvordan skal man finne
Det som allerede er der?

Ved å slipe vekk det som er i veien

Hvordan skal man slipe vekk det som er i veien?

Ved å få hjelp til å se, veiledning og en metode.

Når man så står fast, hva gjør man da?

Man ringer rundt, man leser, man søker på nettet
Utenfor, utenfor, utenfor, utenfor, utenfor,
og utenfor seg selv.

Man søker utenfor for å finne det som er inni seg selv

Det er nok av de som hevder å ha det man ønsker seg.
Men hvordan kan noen andre ha det som fins inni hver enkelt?
Jo mer skråsikre de er, jo tydeligere er det at de ikke
engang har funnet det som er inni dem selv.

Det må være noe annet de har funnet -
en illusjon eller to kanskje -
siden medisinen deres overhodet ikke virker

De som kjenner sin sjel
kan dele sin nektar,
gjøre oss fruktsommelige

Men fødselen kan kun nåden igangsette

Så:
Hvordan skal man finne
Det som allerede er der?

Skal man vente, be, håpe og ønske?
Faste, meditere, tromme og synge?
Skal man innta planter som vidåpner bevisstheten?

Det finnes dem som enfoldig lander på ett svar.

Men:
Man kan ingenting.
Bare leve, og kjenne savnet.
Det er uunngåelig at man gjør det man føler
seg tilbøyelig til å gjøre.

Jeg kjenner det som er inni meg, nesten hele tiden.
Noen ganger stormer det frem, fyller meg med glede
og åpenbaringslignende innsikter.
Andre ganger slumrer det der inne,
det er der, men
jeg kan ikke nå det.

Det føles mest slik for tiden.

Lengten etter min egen sjel er hundre ganger større
enn all lengten etter kvinner, mat, røyk og øl
jeg noen gang har følt
- til sammen.

Hm…det var nok ikke helt sant.
Men når det blir sant, er det LIKE FØR!

minner meg om en sang;
dit sinn monne flyve så vide omkring,
det er som man glemmer de nære ting
det er som du aldri en time får fred,
du lengter bestandig ett annet sted....

du får satt ord på det, Torstein.

Denne lyriske beskrivelsen av hvordan man stadig søker, kjenner vel de fleste av oss seg igjen i. Jeg også (bortsett fra det der med kvinner  ).
Veldig bra, torstein!

torstein:

du skriver slik at man kjenner at man lever....
Det; det er ikkje lite, det.

Bravo!!

Hehe ja. Man kan bli litt lattermild, slik vi mennesker lager så mye vanskelig ut av alt det som kunne ha vært så enkelt naturlig-! Som Thomasevangeliet sier--i all sin enkelthet:  "Himmelrike er spredd utover jordkloden, men mennesker kan ikke se det".  Eller som buddhistene forteller oss: hvert menneske er sin egen Buddha--alle og enhver av oss.  Det hellige bor i oss.  I oss alle.  Se det.  Slipp tak i det som sperrer deg fra det du egentlig er.

Men for oss (særlig i vesten) som knytter vår identitet så mye i det individualistiske og dualistisk kompliserte, finnes sider ved denne type opplevelse som forvirrer oss trill rundt.  På den annen side, er kanskje ikke Norge med "vår" historie en aldeles typisk del av den vestlige kulturkrets.  For vi har en sterk natur.  Alltid har vi ant om åndelighetsformer sterkt knyttet til naturen, og vært del av en kulturhistorie som aldri helt sluttet å inkludere naturkreftene.  Den har holdt både oss og våre forfedre medvitende om at ikke-dualisme finnes.  Er vi ikke alle del i ”denne type dyp sannhet” til hver tid, hvor enn vi er?  Vi trenger ikke å reise verden rundt for å finne en kjerneessens som avslører de store sannheter.  For disse sannhetene finnes jo også her, nå. 

Alt skjer her. Nå.

Denne menneskelige kompliserende selvdyrkingen er ikke en kraft som naturen selv griper til. Nei, det er en felle som mennesket kan holde på med.

Du spør. Og jeg spør jeg også.  Og aner som deg i glimt hva vi går glipp av hver dag, der vi alle smånevrotisk lar vår egen selvopptatthet skygge så mye for det store lyset. Det lyset som kunne ha strålt også gjennom meg og fylt mitt liv med medfødt naturlig væren-i-det-jeg-er.  Slikt blir for enkelt!  Bare å åpne for en kraft som gir i mangfold mer til alle rundt?  Det må være verre og vanskeligere enn dette!  Så vi strever og tviholder heller på hvor meningsløst komplisert alt ”skal være”.  Det enkle bli da for enkelt-!

Jeg har en liten historie som jeg er blitt skrekkelig glad i, som jeg tror kanskje er rappet fra Carl Gustav Jungs selvbiografi.
- A student asked,  "In the olden days, there
were men who saw the face of God.  Why
don't they do that any more?" The rabbi replied,
"Because, nowadays no one can stoop so low."
‘
Jeg tror på denne form for ydmykhet, - det å se og å ta imot ”det hellige” i oss i alle de former denne helt reelt kommer til manifestasjon.  Det å kunne se og elske ”det hellige i hverdagen”. Tenk å kunne evne det å se skogen for trærne...
Men klarer vi det...? He he hahaha he he

Dette blir et ordfattig forsøk på å beskrive noe som jeg finner vanskelig å uttrykke. Jeg aner at de fleste ser denne delen av virkeligheten mest i glimtvise biter, og i plutselige visjoner som ofte har mindre med ord-delen av vår begripeevne å gjøre.
Og det jeg formidler er jo kun min opplevelse.

Flott innlegg Tilda og jeg henger meg litt på det du skriver 
"Det hellige bor i oss...Slipp tak i det som sperrer deg fra det du egentlig er"

Enig i det du sier Tilda, vi er innesperret.
Vi er innesperret av vårt eget ego, et ego som begjærer og higer etter alt og enda mer.
Det matrialistiske samfunnet pumper oss hver eneste dag full av informasjon om hva vi må ha,
hva vi trenger og behøver, og egoet begjærer dette og bruker det som næring til å vokse seg større og mektigere.

Men Jorda har en unik mulighet til å gi oss alt vi behøver,
men den kan aldri gi oss alt vi begjærer.

Og alt vi begjærer kommer ut i fra egoets perspektiv og er på ingen måte noe vi trenger eller har behov for.
Vi lever i verden hvor menneskeheten har en funksjonsfeil som består i at vi identifiserer oss med tingenes verden.
Vi tror at bilen vi kjører,
klærne vi bruker,
huset, maten, alt vi løper og kjøper
er det som skaper vår identitet.
Funksjonsfeilen ligger i at dette handler om egoets identitet, og ikke om deg som menneske og den identitet du opprinnelig har.

Vi går rundt i verden ikledd samfunnets identiteter skapt av markedsmekanismene, og har så mange lag ”klær” at vi ikke lenger vet hvem vi er.
Vi lever i en verden hvor egoet har tatt fra oss vår opprinnelige identitet og hvor det er markedsmekanismene og maktens begjær som råder.
Hvis vi fortsetter slik og lar egoet og markedskreftene styre verden, vil det  ikke være mye håp for menneskeheten
Egoets skapte begjær holder din opprinnelige identitet i fangenskap.
Du er fastlåst i en kunstig og uvirkelig verden, hvor egoets begjær hele tiden søker å holde tritt med markedskreftenes illusjon om hvordan verden skal være.
Illusjonen er høy levestandard i form av materialisme.
For å opprettholde denne illusjonen drives en vanvittig rovdrift på Moder Jord`s ressurser.

Denne galskapen må stanse, og den må den må stanse nå.

Alvorets time er her, eller burde vært her for å være korrekt.
Den dramatiske utviklingen av Jordas tilstand går raskere og raskere.
Klimaforskere og eksperter begynner endelig å få øynene opp for hvor dramatisk dette faktisk er.

Tidligere har man benyttet beregningsmodeller for å forutsi og skape prognoser for endringer her på Jorda, i dag trenger man ikke lenger modeller for dette.
Endringene skjer i dag, utenfor vår egen stuedør, og konsekvensene dette vil få hvis vi nå ikke forstår alvoret vil være katastrofale.
Vi kan ikke lenger nedsette komiteer som skal utrede,
vi kan ikke lenger holde kongresser og møter for å snakke om hva man skal gjøre.
Vi kan ikke lenger se alt i egoets perspektiv.

Vi må handle nå.

Hver og en av oss mennesker må ta ett oppgjør med seg sjøl, og spørre seg: Hva kan jeg som enkeltperson gjøre for å hindre at menneskets galskap skal sette en stopper for framtidige generasjoners mulighet til å ha en framtid?

Ja tenker du, men hva kan jeg som enkeltmenneske gjøre?
Hver og en av oss mennesker må ta en titt i speilet og se.
Hva ser du der?
Ser du deg sjøl eller ser du egoets illusjon av din identitet?
Se godt etter, se bak speilbildet og gå dypt inn. 
Hva finner du der?
Der tror jeg du finner essensen i din identitet,
essensen som er en del av alt og av helheten
men som holdes fanget av egoet.

Så enkelt og så vanskelig er det,
og jeg tror som deg Tilda at vi søker ofte de vansklige løsningene
for de gir næring til egoet. Og hvis vi blir oppmerksomme på egoet vil
det også være mulig å komme bak det, for oppmerksomhet og ego fungerer ikke samtidig.
Og da vil vi kunne finne det hellige som bor i oss og vi vil forstå
at vi ikke kan få alt vi begjærer og dermed kunne endre holdninger.
For det er holdningsendringer hos hvert enkelt menneske som må til får å endre den utviklingen vi er inne i.

Hmmm... dette ble lenger og omhandlet mer enn jeg hadde tenkt å skrive, og skulle kanskje også stått et annet sted,
men som er skrevet får stå.

Ha en flott dag og se godt etter i speilet

Knallbra Torstein 

Æ fatta den der med kvinnfolk og sånn  Jeg elsker å servere kvinner, mat i spisestuen for da kan jeg nyte en øl og ta meg en røyk under viften på kjøkkenet i fred og ro.

"torstein":

Lengten etter min egen sjel er hundre ganger større
enn all lengten etter kvinner, mat, røyk og øl
jeg noen gang har følt
- til sammen.

Hm…det var nok ikke helt sant.
Men når det blir sant, er det LIKE FØR!

Er det virkelig ikke helt sant? 
Vel nu er jeg kvinne da, men kjenner ellers igjen din lengsel etter sjelen.  Resten star jeg over, foruten mat avogtil...
Du skriver sa innmari bra!