de mindre sammenhenger
barn I
(rammer)
av samme akse
dansende
i sirkelens skinn
finner evigheter sammen
slipper leken inn
maler livet rosa
lyttende
med blussende kinn
oppdrift i vingene
flagrende
i livets medvind
MEN;
drømmene de har
blir ønsketenkning
som sjelden gir noen svar . . .
har tiden sin tid . . . II
(og om det å møte seg selv)
grenseløse er minuttene
når hun kneler ved bålet
og lar fortidens vinder
hviske ømme ord
toner fra tiden før tiden
stammødres stemmer
lyder
og blir til retningsvisere
barføtt skritter hun avsted
for å nå igjen
alt det gamle
ulvehyl III
blind av sorg
roper han mot stormen
nakne sjels ord
lengtende etter hudløse stjernetimer
favnet av båra
som visker ut gamle spor
med nakken bøyd vokser troen
på annen manns ekko
gjemt inni nattfioler . . .
Tiden står stille IV
(epilog)
- noe som kalles evighet
har grepet meg
og sendt tankene på drift
Nå
kan jeg lettere komme og gå
uten følelsen
av utilstekkelighet.
LOS-06
