Sjaman.com – Forumarkiv

Du tar deler av meg
mine tanker,mine følelser,
mine ord
ut av meg
min helhet
hugger opp
omgjør det til din historie
om mine tanker,mine følelser,
mine ord.
En anderledes fortelling
du trenger
for å gi næring til et sår
til en smerte-følelse jeg utløste i deg.

For å gjennvinne balansen
bruker du ord
fra den anderledese fortellingen
som redskap
for å gjøre ditt sår
levende i meg.

Ved å la en angriper tale forventningens språk
skjønner jeg at
jeg fyller ikke lenger en del av forestillingens bilde

Jeg blir hugget opp -inni deg.
Smertene gjør seg virksom.
Jeg er lei meg for at jeg såret deg.
Jeg er lei meg for at du får meg
til å føle meg verdiløs.

-jeg ser tv-skjermens krigsbilder,
krigen der ute er uttrykket
for det jeg føler
i kropp og sinn akkurat nå.

Jeg gråter ut fortvilelsen
over å være en del av denne kampen og slagmarken.
Jeg vil ikke ,jeg vil ikke!
Hjelp meg Gud!

I mitt indre ser jeg
godterier bli holdt ut mot et barn.
i det barnet er på vei til å gripe om det gode det vil ha
tør ikke barnet ta imot
fordi det er redd
godteriene skal forsvinne.

Jeg forstår du måtte "hugge meg opp"
så ditt sår kan slippe nedverdigelsen av ikke å bli sett.

Men jeg vil ikke,kan ikke være en medlidende
som sprer verk fra et åpent sår utover,
jeg vil ikke være i kamp
og å gjøre meg selv til et "krigsoffer".

Synet av barnet som er redd
for å bli sviktet av Det Gode,
vekker en dyp medfølelse.

"Jeg ser Jesus bærer sitt kors
med tornekransen rundt hodet.
Han gjør det fordi han vet det er hans vei.
Han er Guds høyre hand!"

Så vet jeg det!
du skal slippe å bære min smerte
fordi jeg ikke klarer det selv!

Takk for at jeg får se gjennom deg!

Ditt "mørke" er den største gaven
du kunne ha gitt meg
så jeg kunne forløse smertene i meg selv.

"for så har Gud elsket verden
at han ga sin sønn den enborne
for at hver den som tror på han
ikke skal fortapes men ha evig liv.
Amen"

Jeg bøyer meg ydmykt med takknemlighet
for smertene jeg skal få lov til å frigjøre.

Jeg bøyer meg ydmykt i takknemlighet
for at du har kraft
til å reagere fra hjerte
med tillit til Skaperverket.

På det viset er du min budbringer.
På det viset lærer du meg å se
mine egne krefter
så også jeg kan være
Guds høyre hand!
Takk
med kjærlighet

fra Marie

Slik som disse "smilyene" er listet, følte jeg når jeg leste diktet ditt Marie...

og til slutt 

Elin

Nydelig Marie 

Du setter ord på ting som sikkert fler enn meg kjenner seg igjen i. Jeg merker selv at jeg altfor ofte bruker sårspråket...men jeg er en diamant, det slipes vel bort etter hvert får jeg håpe 


Takk 

Jeg vil heller ikke være en del av denne slagmarken du beskriver i diktets første del.
Aldri mer.
Jeg pleide å si : Jeg liker ikke dine krig-og-fred-spill. Når fred er bare en pause fra kampen som kan bryte løs igjen når som helst: Gjentagelse uten utvikling.
Jeg vil leve en helt annen fred.
Så fint at du traff en budbringer på det viset.

Nå fikk du meg engasjert Inger Lise. For en tid tilbake oppdaget jeg min egen nedverdigende holdning til smerter.
-jeg har da kommet over de der gamle tingene,huff,det sår-språket er ille,-at de aldri kommer seg ut av offer rollen.Jeg skulle ikke ha klaget..(slike ord avsløre at man har en negativ holdning til smerter)
hodepine,vondt her og der -det er fordi..
En slik holdning til "mørket" gjør det omtrent umulig å finne "diamanten" i seg selv,og å se den i andre.
Enda verre å få "diamanten" til å reflektere lys hele tiden.
Nå ser jeg på smerter som en mulighet til å frigjøre det som ligg i veien for at "diamanten" kan reflektere lys.Jeg måtte forandre holdningen til smerter for ikke å gi bort muligheter til
å finne mere av meg selv.
Så,hva er et sår-språk,er det en holdning til smerter som viser et offer?Hva trengs for at offret skal få mulighet til å finne sin "diamant" på innsiden?Kanskje finnes det mange måter å utvikle/utvide medfølelse på -og praktisere den?
Takk,Inger lise, for at du fikk meg engasjert en sen nattetime!

Tusen takk! 

"Marie":


Nå fikk du meg engasjert Inger Lise. For en tid tilbake oppdaget jeg min egen nedverdigende holdning til smerter.
-jeg har da kommet over de der gamle tingene,huff,det sår-språket er ille,-at de aldri kommer seg ut av offer rollen.Jeg skulle ikke ha klaget..(slike ord avsløre at man har en negativ holdning til smerter)
hodepine,vondt her og der -det er fordi..
En slik holdning til "mørket" gjør det omtrent umulig å finne "diamanten" i seg selv,og å se den i andre.
Enda verre å få "diamanten" til å reflektere lys hele tiden.
Nå ser jeg på smerter som en mulighet til å frigjøre det som ligg i veien for at "diamanten" kan reflektere lys.Jeg måtte forandre holdningen til smerter for ikke å gi bort muligheter til
å finne mere av meg selv.
Så,hva er et sår-språk,er det en holdning til smerter som viser et offer?Hva trengs for at offret skal få mulighet til å finne sin "diamant" på innsiden?Kanskje finnes det mange måter å utvikle/utvide medfølelse på -og praktisere den?
Takk,Inger lise, for at du fikk meg engasjert en sen nattetime!

Samme til deg, min venn