Sjaman.com – Forumarkiv

Som blodtørstige,innpåslitne mygg stuper de ned,
okkuperer mitt hode og lager kaos...ikke mye fred
å få her, nei.
Tanker, ideer, drømmer...de strømmer
på og du har ingen kontroll over
noen ting. Ikke engang når du sover
er det fred...tenk på det.
Sure sokker, unger som skriker og punkterte dekk.
Tante skal til syden og hammeren er vekk.             
Må ta en trommereise snart...det er åpenbart.
Nå snør det igjen og gubben er borte.
Hva er dette, her på fingeren...en vorte!
Må avlyse tannlegetimen og få en ny.
Kjære lille venn, er du sjuk, vil du spy?                       
Trappen knirker og personalmøtet er klokka to.
Minsten trenger nye votter og skisko.
Telefonen ringer og katta vil inn i varmen.
Er det noe galt med eggstokkene eller blindtarmen?
Skulle begynt å trene...er blitt julefeit.
Finnes det en penn her...som skriver...ikke det?
Da må jeg huske hva som skal handles etter klokka tre...
GÅR DET AN Å FÅ LITT ORDEN I DETTE HODET?             
Det fylles opp og går til og med i blodet.
For svarte faen, tenk at det går an!!!         
Nå vil jeg selv bestemme over dette
men ingenting går det an å slette.
Så nå er det fullt i hver eneste celle,
så fullt at det antagelig snart blir å smelle.
Og smeller det...da...blir ikke jeg god å ha.           
Så ro deg ned da menneskebarn, pust rolig!
Du kan da ikke gå rundt som en kaosbolig.
Få system på rotet og ta kun fram det du trenger.
Du er nødt til det, ellers går det ikke lenger.
Tell til hundre, studer en blomst eller buske.
Da slipper du karnsje et øyeblikk å være nødt til å huske.
Fokuser på det enkle og vær her og nå.
Kan hende det funker...det må bare gå.
Så endelig roes det hele ned...og tankene flyr til et annet sted.
Pulsen blir normal og roen kommer smygende inn
og fyller hver krik og krok i ditt stressede sinn.
Nå kan du hvile og lade deg opp
helt til tankekaoset nærmer seg en ny bølgetopp...                         

Herlig, din sjarmerende kaosbolig,
måtte det bli lengre og lengre mellom bølgetoppene.

Vinteren krever sitt...

Ja, begynn å trene, men det riktige! Noe som skaper oaser i hverdagen!

Hærlig forklaring på kaoset i hverdagen Kira....

Akk ja , kjenner meg godt igjen 
Du finner ikke pennen,men heldigvis har du tastaturet, og kan glede oss andre med det du skriver. Dyktig er du 

Bukker og nikker og takker!
(Tenk at man takker for at man er dyktig til å ha en kaotisk tankegang. Bevaremegvel!)

Tusen takk!
Og no skal æ finne veien ut tel bålgrua.
Skal tromme mæ igjennom kaosboligen og se om æ finn nåkka!!!

Kira!!! 
Du er en mester !     

hverdagsliv for de fleste kvinnfolk!!!
klem,kariw

Hva annet er det å si?
Til en som ser spørsmålene
og har svarene..

Hoo hoo....knallgodt skrevet 

Hvorfor er det slik at vi kvinner lar oss havne i slike situasjoner? Og jeg er sikker på at mange menn egentlig kjenner seg igjen også?!

Jeg er veldig opptatt av de mer arketypiske feminine og maskuline kreftene om dagen. Hvordan å få balanse mellom dem? Først så tror jeg det er vesentlig å skjønne forskjellen på dem, slik at de kan forenes og jobbe på lag i oss.

Jeg var frem til jeg var ca 20 ganske så maskulin i min væremåte. All tid gikk til til å mestre ting.....hevde meg i sport, bygge hytter i skogen, være dyktig, digge og ha peiling på kul musikk mm. Det skjedde en gradvis endring fra jeg var rundt 20. Har blitt mor og husmor, kokke, jåler meg litt, jåler heimen osv. Jeg synes selv jeg egentlig er ganske så androgyn, men får høre av andre at de oppfatter meg som mer feminin.

Jeg har de siste 3 åra hatt en stor motstand mot å gjøre ting. Gled sakte inn i en verre og verre tilstand av dette. For 1 ½ år siden endte jeg som totalt utbrent i jobb. Hadde vært alenemor i 16 år og også engasjert og ansvarsbevist medarbeider i en hektisk bedrift. Siden da har jeg stort sett bare vært. Minst mulig gjøren!!!! Og det lille som blir gjort er ting som er absolutt nødvendige og ting som gir meg virkelig glede/verdi…..jeg lærer på et vis å gå på nytt.

For noen mnd siden var jeg hos en dyktig healer. Hun kunne kjenne at min maskuline side var totalt utslitt. OG at den ikke fikk næring fra den feminine siden, det var nettopp derfor den var utslitt. Så et lys gikk opp for meg….selv om jeg på et vis har levd ut både maskuline sider og feminine sider i meg selv har de ikke spilt på lag. Der var ingen integrasjon.

Har i det siste hatt noen opplevelser av å bli hel i dette, virkelig integrert. Nå er jeg villig til å la dem smelte sammen til et ene hvor jeg kanskje ikke en gang trenger å vite hvem som er hvem. Jeg kjenner en stor styrke i meg selv når det flyter fritt….og en enkelhet.

Jeg tenker at det feminine ønsker å VÆRE mens det maskuline vil GJØRE. De ganger jeg opplever å være i min gjøren kjennes det veldig godt.

Ja…dette er nok et forenklet innlegg på en veldig stor sak.....men et sted må man jo begynne.


UlveMor/Far

Yes, Ulvemor/far!
Der traff du nok mange hjemme.
Dette med å forene det maskuline og det feminine
tror jeg kan være noe som er nødvendig.
Kjenner meg meeeget godt igjen i det du beskriver.
Vet ikke hvor mange år du er, men jeg er 43 og
ser mitt eget mønster opp gjennom årene på lik
linje med det du beskriver her.
Og jeg tror det er viktig at begge deler er i samsvar
når det gjelder å komme i balanse, både når det
gjelder det det hverdagslige og det åndelige.

Lurer på om det da finnes en måte å jobbe med
dette selv, uten å måtte oppsøke en healer el.l?
Mener jeg har lest om dette flere steder, men kan
ikke akkurat nå huske hvor.
Noen som har gode tips her?

Min behandling  ble følgende:
Gikk ut i skogen for og bevistgjøre hvorfor ting var  blitt som det var blitt... hvorfor var jeg utbrent..hvorfor måtte jeg absolutt  handle og tenke slik  jeg gjorde.
Jeg  måtte rett og slett granske meg selv og det livet jeg hadde levd..Og der etter så jeg et klart mønster i hele "galskapen"
Jeg  hadde og mista kontakten  den  feminine siden av  meg selv.
Hos  meg var det gamle mønster  som hang igjen  fra  barndommen.
Prossene forgikk over tid.. og jeg kan si det slik,,at det føltes som en Løvetann som skulle røskes opp med heleroten..og hullet fylles med  lys og kjærlighet..