der lokker
det igjen
stien bak krattet
vi snubler og
stanser
leter etter pusten
skulle vi velge
den letteste veien
eller gå rundt
hele heien?
bak skuldrene
sitter en
ørliten nisse
peker på stien
vi nettopp
har tråkket
mener han alvor
at vi fortsetter å
gå i det sporet
som mest av
oss krever?
så reiser vi oss
velger en sti
lang,
med svinger
brå og stri
vi fant ut av det
og tror det
var rett
men sky unna fristelser
er ikke lett
marihøna!når jeg velger stien som går rakt til seier
mister jeg motet og alt hjertet eier
for dypt inni sjelen vet jeg jo best
som skomaker må jeg forbli ved min lest