Sjaman.com – Forumarkiv

Flott skrevet Ailo,
godt å vite at det er åpent i begge ender
slik at det blir litt gjennomtrekk,
ellers ville det bli stillstand

Kul med utviklingen  - En dikt som aldri dör 

Nå har ikke jeg fått med meg endringene underveis......men det er en gave å få lese dette, å få det servert som her. Fontena i meg stod i full sprut....

Takk Ailo 

Eg må tilstå at eg ikkje skjønar så masse i dette diktet.
Forstår alle de sjamanar og vidarekomne alt som vert skrive av kvarandre??

"Final Tribe":

Eg må tilstå at eg ikkje skjønar så masse i dette diktet.
Forstår alle de sjamanar og vidarekomne alt som vert skrive av kvarandre??

Det som er det fine med Sjamansonen er at man kan spørre hvis det er noe  man ikke skjønner..

Final Tribe, la meg gi deg et forslag. Skriv ned reaksjonene dine på denne teksten, skriv det som et gjensvar, et dikt, og fra det kan du lese din "forståelse". Slik kan din vei bli en dialog med deg selv og andre. Men først deg selv.

Å forstå et dikt kan lett bli en tørr og lukket facitlek, for intellektuell og flink og kjedelig. Det er ikke den leken jeg leker. Jeg tror våre reaksjoner er vår forståelse. Vår virkelighet er de tankene som vekkes. Da tar utforskningen og utformingen til.

Få det ned.

Ailo

Takk for svar! nei,eg prøver ikkje å forstå det ihjel,diktet,og leikar masse m tankar,men eg hengte meg kanskje for mykje  opp i tittelen?
Håpa på ei skjult gulerot som ikkje var å finne(for meg)?
Det var ingen kritikk av diktet,men eg lurer på kva det handler om.
Kan ikkje for det,eg er jo ganske færsk .

Så hva tror du det "handler" om?

ailo

"Final Tribe":

Eg må tilstå at eg ikkje skjønar så masse i dette diktet.
Forstår alle de sjamanar og vidarekomne alt som vert skrive av kvarandre??

Noen ganger forstår jeg, og andre ganger forstår jeg ikke. Og noen ganger tror jeg at jeg har forstått noe, men så når jeg leser det samme om igjen ser jeg noe helt annet.

Det er ikke alltid at jeg forstår alt som står i ulike innlegg her på sonen. Noen ganger må jeg finlese flere ganger, mens andre ganger hopper jeg over noe og tenker at det var ikke til meg. Og andre ganger leser jeg gjennom gamle innlegg - og da er de som nye!

Jeg syns dette diktet av Ailo er kjempefint - og jeg tror jeg forstår i hvertfall deler.


Mvh Stridshjelp

Speiling, av egenskaper eller egoet hva en finner i seg selv og andre- slik tolker jeg mange av skriftene.

Ny lærdom - hva gjør ikke egoet vårt for å slippe å bli naken og sårbar. Erkjennelsen - av en følelse; sorg, kjærlighet, stolthet, ydmyk og mange flere følelser viser hva et menneske er.

fargerik

--

man trenger ikke alltid forstå
man kan også bare like
en setning
ett vers
noen få ord
satt sammen på den riktige måten
som passer akkurat for deg

Hvis du er synsk, derimot, da vet du ka han mener  :lol:

Så vis ikkje eg finn gjenklang i noko eg les,så er det fordi egoet mitt tuller med speigelen??
Eg vart så blenda av tittelen,må innrømme det.

(det er godt å slippe det indre/ytre kravet om å forstå)

når man ikke lenger bryr seg om å forstå, forstår man så mye lettere

Final Tribe...jeg opplevde ikke diktet i hodet, det ga meg en sterk indre opplevelse og det hele endte i en tilstand av en slags eksplosiv vårforløsning.

Men så er jeg også febersyk i dag....muligens tiner jeg lett 


UlveMor

Misunne deg! her e veldig kaldt i dag,muleg eg er i ei åndeleg dvale framleis,tross den fine sola.

Om du ikke finner gjenklang, så skriv at jeg finner ikke gjenklang.
Så våkner en ny gjenklang eller ikke gjenklang.
Så er du der hvor det er

F L Y T

og ikke ønske om en facit, for evig den samme...

ailo

Takk for tips. Ja,det er ikkje lett å flyte i Sjamansona samtidig som eg har folk å betjene.Eg er nesten alltid på fleire "kanalar" når eg er her inne.
Hadde ikkje tenkt å skyte verken diktaren eller diktet,eg. 
Likar godt dikt m/dobbel botn,men dette sleit eg med.
Strekte meg vel berre for mykje etter den sjeldne fuglen som sat så langt ute på greina.

Noen ganger er det en setning som gir mening i meg (og det er ikke nødvendigvis den samme mening som hos dikteren). Som gjør at jeg velger å bruke tid på et dikt, i det så dukker det gjerne opp flere «bunner». Det er dette som gjør det spennende, det er da diktet kan ta meg med videre.

F.eks:

Drunk on the Wine of the Beloved

Look at This Beauty

The beauty of this poem is beyond words.
Do you need a guide to experience the heat of the sun?

Blessed is the brush of the painter who paints
Such beautiful pictures for his virgin bride.

Look at this beauty. There is no reason for what you see.
Experience its grace. Even in nature there is nothing so fine.

Either this poem is a miracle, or some sort of magic trick.
Guided either by Gabriel or the Invisible Voice, inside.

No one, not even Hafiz, can describe with words the Great Mystery.
No one knows in which shell the priceless pearl does hide.

Drunk on the Wine of the Beloved 100 Poems of Hafiz
- Shambhala 2001

I går reagerte jeg annerledes på diktet enn i dag. I går var diktet helt ok. I dag reagerer jeg med tristhet.
Kanskje jeg blir glad når jeg leser diktet i morgen.

                                          "Våkner som om
                                            uendelige dønninger
                                            drar meg frem og tilbake
                                            mellom drøm og ord."

En klok mann, sa en gang
disse ord til meg;

You are dying for love
and your soul is
coming back
from its roots in
heaven and earth.

Just trust
the healing
and enjoy.
You are
the one.

Disse ord kom igjen i en drøm,
som så mange ganger før.

Her er min gjenklang til
disse ord.

fargerik

To ender....

kan også være to ender..

som flyr i luften
går på land
svømmer og dykker
ned i dypet.....
som behersker alle elementer.... 

Siv

Ja, så var det en gang et nygift par som var så fattige at de ikke fikk endene sine til å møtes.

--

Har kikka på det "besværlege" diktet ein gong te med auga mitt,og i dag høyrde eg gong-gongen i det blå...Det er egentleg et moro dikt og,men dagen eg les det først,var meir som når ein skal lese sitt eige russekort.