Sjaman.com – Forumarkiv

Havet bølger
..Livet bølger

Korken flyter
..Sjelen flyter

Opp og ned
følger med
bølgene..

Synker ikke

Gunilla

jeg flyter med
opp og ned
slapper av
på sjelens hav

ailo

Det kalde havet
gir bølger
av varme tanker! 

Jeg er ett med vannet
og flyter med
dit havet vil
i full forvissning
om at jeg kommer
dit jeg skal

Jeg sitter
korket fast
i flasken
som flyter
avgårde
på det
store havet.

--

Havets bølger
slår hardt og brått
Sjelen synes
det er flott

(men egoegget
blir så redd:
nå knuses jeg!)

Jeg flyter
med havet
til den
andre siden

smelter sammen
med vannet

blir til
skummende bølger
    og
danser opp og ned
opp og ned

...opp og ned og opp og ned
til ned blir opp og opp blir ned
og frem blir bak og bake blir frem
og inn blir ut og ut blir inn
og havets brus blir sjelens smil
i opp og ned
og opp
og ned
og ned

og...

......og jeg drukner i mine egne tanker

hører bølgene slår mot stranden, når jeg leser diktet ditt.

...og ut av havets skum
fødes en ny dag....

og dagen i går
har allerede blitt til dagen i dag
så like
og så forskjellige

Som to dråper vann...... 

Siv

.......Og i de to vanndråpene
ser jeg to speilbilder av meg selv
Så like og samtidig så ulike
Som tvillinger…

Og mens havet trekker seg
tilbake i tidevannets rytme
Trekker jeg meg
Den andre veien
tilbake fra havet
Og de uendelige mengder av stein
som havet har brukt uendelig mengder av år
på å skylle opp på stranden
rasler tørt under bena mine når jeg går…..

Siv

...evolusjonen..
da fiskemennesket kastet hammen og valgte å gå på land..

--

.. og havet sildrer inn i meg

for det er vel

havet som bølger i meg?
de stille dønninger
de frådende skumtopper
meterhøyt snur meg opp-ned

og

havet som bobler ut?
den putrende glede
den svulstige hekselatteren
gir meg niser å leke med

for det er vel

havet som fyller salt i øynene?

ja.. det er det....havet, saltvann, høye bølger, stille speilblank vannskorpe....ALT

          "Som en bølge stiger jeg i min egen kropp
            Hav og bølge samme ville vann."

guppeligupp... guppande kork
driver med vågor till nya hav

guppeligupp... flytande själ
i harmoni, utan några krav

"Liljee":


.. og havet sildrer inn i meg

for det er vel

havet som bølger i meg?
de stille dønninger
de frådende skumtopper
meterhøyt snur meg opp-ned

og

havet som bobler ut?
den putrende glede
den svulstige hekselatteren
gir meg niser å leke med

for det er vel

havet som fyller salt i øynene?

Jo det er nok det, Liljee.
Og det er vel også
noe av det vakreste jeg har lest på svært lenge