Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
GjenopprettetMedlem

Dette diktet traff meg så midt i hjerterota som det gikk ann.....

Ailo, du er en sabla god dikter.
Håper du ikke flår meg nå, fordi jeg har kommentert dette diktet som jeg leverer under her nå.Men jeg MÅTTE dele de tankene som slo inn med en gang jeg leste dette.
Takk Ailo, dette ble mange tankevekkere for meg. Å fikk meg til å se ting på en ny måte.
Jeg er han som tramper
på tresko inn i rosehagen.
Jeg synes duften er emmen
Blant alle de *tamme* rosene,
som ikke har vokst opp ved
egen hjelp, fått utfolde seg
i naturlige omgivelser, å utviklet en egen duft.
Da blir duften og rosene emmen & usynlige.
til jeg oppdager deg
der hagen nesten slutter
og villmarken kan begynner.
I grenselandet,der ying møter Yang.
Der det sorte går over i det hvite.
Der hvor man er i ferd med å utvikle seg.
Der man kan velge det tamme eller det ville.
Der man syntes, for de som ser!
Man gjør et livsvalg.
Jeg oppdaget deg
fordi du lengtet så hett
etter å bli oppdaget.
Med nyoppdagende kunnskap,
man vil dele,men med hvem?
Hvor mange ser deg egentlig?
Å hvem vil forstå. Forstår du?
Du vil oppdages, for å oppdage.
Ingen hånd har plantet deg.
Bare dugg har rørt ved deg.
Bare solen har sett deg.
Ingen har klart å forplante sine ideer hos deg.
Har de klart det, gikk du tilbake, til det ville. Deg!
Bare dine egne tanker om livet, har rørt deg.
Fått deg på rett vei, mot ditt lys!
Den villrosen er du.
Den delikate rosen,
den myke og blussende
Det ville i deg vokser. Du er sterk.
Du opplever det vakre, det frigivende,
og energien av villskap i deg.
Du stråler, du skinner, du er vakker i deg selv.
røde villrosen.
Da hvisker rosen
en hemmelighet
Kjærligheten, den hvisker.
Deler av seg, gir deg liv
og erfaring. Får deg til å åpne, gi av deg selv.
Dine hemligheter. Det røde.
til vindmannen.
En vind stryker
villig gjennom hagen.
Energier. Du er oppdaget. Av deg selv
og andre. Du opplever å gi, du opplever å få.
Kjærligheten stryker deg,
over ditt sinn.
Den kysser henne
i farten og
blåser skyene vekk.
Kjærligheten til alt levende.
Den kysser bort sorg,
tvil, sinne, den gir liv.
Å føle seg elsket å elske,
er å leve!
Da tar jeg
treskoene av.
Jeg er han som elsker
Respekt! For villskapen.
For det sanne. Sannheten.
For modigheten av å stå frem.
Å være urørt, kun rørt av eget sinn
og egen kjærlighet.
å bli tatt med storm.
Er det rart at jeg
forelsket meg?
Ektehet. Å føle sanne energier.
Flammen, intensiteten i det levende.
Det drar deg mot seg, som en kilde
av livsånden. Det spennende,
det ville, å glaskapen.
Jeg forelsket meg
i villrosen.
Den sier ikke et ord.
Kjærligheten. Trenger ikke ord.
Et blikk, en handling, en tanke.
Kjærligheten til det levende.
Tanken er nok. Smilet, blikket,
de varme energiene, hånden som rører.
Du ser, å blir sett!
En mann kan visst gjøre
én utilgivelig feil
mot en rose.
Å gjøre villrosen tam.
Fjerne tornene. Tro at kjærligheten
blir vakrere uten å bli stukket.
Erfaringer. Troskap. Tillit.
Villrosen er vakker i sin prakt.
Genmanipuler, forandre,
å rosen blir svak, å duften emmen.
Vet du vind?
Fortell meg
hvilken.
Svaret ligger i deg. Den vil hviskedeg i øret
som vinden stryker deg på kinnet.
Når du ser en villrose, vet du......
hva du IKKE bør gjøre.
Kjærligheten er en skatt, gitt deg.

Sensis [Crawler]
Jeg takker Silvia for det hun deler. Vi deler samme tanker og forståelser.
Så har hun blitt inspirert til å skrive diktet Løvetannen.
Jeg hadde også en inspirasjon for det jeg skrev.
Her er det diktet, av RUMI, selvsagt:
A woman is a mystery
that can guide the wise and open man.
There is another kind of male
who keeps a caged animal inside.
Himself, he´s got to dominate.
No tenderness or blessings there.
But it´s tender kindness that
makes us human.
Anger and hot desire
something less.
Perhaps she really is a light
from God
and not that soft and
rounded form
you see.
Maybe she is
the breath
of creativity.
Maybe
she wasn´t
created
at all.
Teksten er hentet fra:
A new Illuminated Rumi: One Song
ISBN 0-7624-2087-1.
Så gjentar jeg noe jeg en gang har nevnt på forstiden,
noe som i praksis er demonstrert her:
Ta for deg ditt yndlingsdikt.
Skriv ditt svar.
Ailo Gaup
GjenopprettetMedlem
Takk Ailo....
Det er jo det som er så flott med denne sonen.
Her deler vi, å vi gir og får inspirasjon fra og til hverandre.
Å det blir gledelig mottat. Det er såååååå godt å være her!
Sonen, et kjærlig hjem, med kjærlige fam.medlemmer.
Takk alle sammen!
