Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
GjenopprettetMedlem
Der sitter jeg på bussen
Sjåføren har så dårlig tid
eller er det bare at han ikke kan kjøre buss ?
Den grå betongjungelen
forsvinner litt etter litt bak meg
vi kjører langs det store blå
Solen takker for seg
og hilser med sitt rødmende nikk
der sitter jeg på bussen
Sjåføren har så dårlig tid
jeg hører han banner mot en dame som
ikke vet hvor hun skal
Med ett kjenner jeg hvordan det
skriker i meg
Det er som om skogen
fjellene
Roper på meg
nei, jeg mener virkelig høyt
Jeg må snu meg og se om noen merket noe
Jeg lukker øynene
og suges opp mot himmelen
jeg fly over daler - det grønne glitrer
Hjertet mitt eksploderer
jeg holder igjen alt jeg kan - for en lengsel !
tårene triller
Dette er jo bare helt villt
tenker jeg
tenker og tenker
På busssjåføren som har så dårlig tid
Hva gjør jeg her egentlig?
Anonymous
Et vakkert og hverdagsnært dikt,
hvor du forener det trivielle og universelle.
Kan det være kjærlighet
fra deg...et forsøk på å lindre
aggressivitet.
Følte du i bilder
sjåførens behov
for naturens kilder?
Karnsje nådde det frem,
ropet, dine tanker, lengselen
til flere sjelers hjem...
Takk, dette er fint og lese...litt trist men fint!
GjenopprettetMedlem
Ja, Kira du har så rett...
jeg er sensitiv for aggressivitet
og føler mange ganger jeg ikke passer inn ( hvis du skjønner hva jeg mener )
...men så etter den lengselen ble så sterk- har jeg kjøpt meg hus på landet
Skogen er min nærmeste nabo...
Hjem !
GjenopprettetMedlem
Fanget i tiden til et menneske!
Anonymous
Et herlig dikt! jeg følte skriket som mitt eget.
Anonymous
Et hus på landet...et klokt valg for de som har den muligheten.
Jeg bor selv på landet med skogen, havet og fjellet som naboer.
Og jeg skjønner hva du mener med å ikke passe inn. Slik hadde
jeg det også før jeg kom hit for 13 år siden. Har aldri angret på
det valget jeg gjorde. Et av mine beste.
Jeg unner alle å kunne få lov til å oppleve denne friheten og
nærheten til all den fantastiske naturen vi har rundt oss.
...Hjemme! :wub:
GjenopprettetMedlem
Ja , det var et stort valg .
For en alenemor fra Oslo , uten familie i nærheten - men det eneste riktige .
Jeg følte kallet
Anonymous
Den muligheten skulle jeg gjerne hatt (økonomi!). Likevel er jeg glad for jeg er nokså nær.
Anonymous
Takk Malaika for fin dikt
og Dag-Ove for hur du gjorde en god og interessant variant!
Jeg har gjort reisen... fra by, til landsbygd, og åter til by igjen.
Jeg trodde aldri jeg skulle kunne bo så tett igjen, men men... jeg har et shamanarbeid å gjöre her.
Hjertet er altid i naturen og jeg er der så mye jag kan.
GjenopprettetMedlem
"Dag-Ove":
Sett fra mitt ståsted har jeg tillat meg å forandre litt på........, ikke bli sur Malaika, nei nei
He he , nei jeg blir ikke sur
Morsomt at du har funnet dette gamle diktet , et av de første jeg skrev...
Fint at du fikk noe ut av det
