Når livet har hvert hard mot en,og lykken forsvinner.
Og bagasjen blir tung å bære,og gir deg feedback på vonde ting.
Da er livet tøfft å leve ut,for lykken forsvinner igjen!!!
Hvorfor skal gode ting forsvinne ut av våre liv,
som sanden mellom fingrene!?
Hvorfor kan man ikke låse kofferten og hive nøkkelen!?
Hvorfor bruke den til å ødelegge det man vet kan bli lykken!?
Hvorfor kan man ikke dele bagasjen,og finne lykken med den man har kjær!?
Jo det er fordi det man husker er intet mindre eller mer,
enn alt det som var VONDT!!!!
Og den bagasjen er ikke lett å sette fra seg!!!!
Men hvorfor ikke lære av den,og bringe frem lykken igjen,
som sanden i timeglasset som aldri tar slutt!!!?
La oss starte et timeglass sammen,og gi hverandre
sanden som aldri forsvinner !!
Knus ikke glasset,da knuser du hjertet!!!!
Takk Steelwing! Skål for timeglass, med glimt i øyet og håp om lykkens rus!
