Sjaman.com – Forumarkiv

Jeg har vært sint

Jeg har våknet om
natta og ristet av sinne

Jeg har ønsket og begjæret
å få utøve mitt sinne

Jeg, jeg, jeg...

For noe tull! For en gave!

For en herlig påminnelse!

En reise inn i psykisk og fysisk misère
Den er ikke over, men perspektivet skiftet.

Å våkne til muligheten
den skjulte velsignelsen bak all uro

Jeg tar stille og tillitsfull tak i tråden
Nøstet, rundt av natur, viser vei

Denne gangen skal mer bli
åpenbart, tydeliggjort
for den tregeste i meg

Ute blåser en sval vind som varsler vår
Usynlig er luften, usett er det som holder oss i live

"torstein":





En reise inn i psykisk og fysisk misère
Den er ikke over, men perspektivet skiftet.

Å våkne til muligheten
den skjulte velsignelsen bak all uro

Jeg tar stille og tillitsfull tak i tråden
Nøstet, rundt av natur, viser vei

[color=orange]
Ja det er mange forskjellige sinnsstemninger å holde styr på og få under kontroll, man må bare nøste i vei og bearbeide følelsene etter hvert som de dukker opp. Ikke helt enkelt, nei.

etter sammentrekningene kommer fødselen...............



Usynlig er luften, usett er det som holder oss i live

så vakkert.............

"torstein":


Å våkne til muligheten
den skjulte velsignelsen bak all uro

Jeg tar stille og tillitsfull tak i tråden

Ute blåser en sval vind som varsler vår
Usynlig er luften, usett er det som holder oss i live

Jeg føler det demrer av ny dag. Livets barmhjertighet bærer oss igjennom våre strider.

Jeg kjenner dette igjen...noe demres i meg...det er vakkert, oppløftende, takknemlig..

så velsignet lett, stille og tillitsfullt
ditt sinne blir utøvet

det demres i meg også


takk, Torstein

Dette er nyyyyyydelig skrevet 

Vakkert
Fra jeg
Den kort -tenkte (følte)
Løfter du deg opp til Selv (den med et mye lengre perspektiv)
Og så den evige i luften som vi ikke ser.

ja dette henger på greip
Hilsen Lhuft

"torstein":

Ute blåser en sval vind som varsler vår
Usynlig er luften, usett er det som holder oss i live

usynlig, usett... men:


vinden

beveger luften
berører alle sovende vesener

vekker frøer og spirer
av blomster og planter

vekker det stille vannet
i sjøen til liv

klapper skinnet
av sovende dyrer

og klapper
også deg

sart om ansiktet
forteller deg om våren
om å våkne til nytt liv.

så mange svale vinder
der

foran

for deg, Torstein. 


Så fint at du setter ord på slike øyeblikk.
Takk; dette var vakkert.