Sjaman.com – Forumarkiv

Et sirlig nydelig nett
spinnet med kjærlighetens hånd
lå gjemt der bak.

Det lå bak det første laget
av diffuse uklare bilder.
Jeg måtte igjennom det første laget,
av grålige vesener,
av skrekkmonstre, den ene verre enn den andre.

Av og til glimtet det til det som lå skjult,
som et lyspunkt blant det første lagets
forvirrende illusjoner.

Jeg kranglet og kjempet foran det første laget.
Helt til jeg fant ut at jeg skulle slutte å kjempe.
Jeg møtte mine skrekkmonstre med nysgjerrighet,
åpenhet, ja til og med en latter boblet frem av
mine selvlagede skrekkens monstre.

Jeg møtte på frykten
helt til jeg kom til kjærlighetens nett.

Det slapp meg igjennom.

Mer vet jeg ikke.

Foreløpig titter jeg undrende på det
som har ligget skjult bak det første laget.

så tydelige bilder. de hjelper meg til å se på mine egne selvskape monstre med humor.
takk, Fønix!

Ja, er det ikke utrolig at man frykter det man selv har skapt 

Stilig Fønix!

Blei bare tull av resten av kommentaren... Æ trur æ tar mæ en treretters frokost istedet.. - kaffe, røyk og ei hostekula...


God morgen alle sammen 

Spennende utvikling...Fønix! 

Møter man frykten... er den som oftest mindre farlig enn man fryktet!

Takk for at du deler.
Det er sååå oppløftende!

Jeg gjorde som deg cenobit, bare at jeg byttet ut hostekula med brødskive 

Godt jobba Tullsjura-amorine.

Kanskje jeg skulle bytte navn til Tullsjura 

"Sjelevenn":

Spennende utvikling...Fønix! 

Møter man frykten... er den som oftest mindre farlig enn man fryktet!

Ja, er det ikke underlig ...frykten for frykten er sterkere enn den opprinnelige frykten
Og som om ikke det er nok, kan man gå rundt med denne frykten for frykten etter at den opprinnelige frykten er borte - om den forsvant mens man bearbeidet noe som relaterte seg til den. Humrende selvopplevd.

Vi mennesker er jammen rare, eller er det meg, går rundt og er redde for ting vi ikke lengre er redde for. Vi kan nesten mistenkes for å være livredde for ikke å ha noe å være redde for.....

Et herlig dikt med sideblikk og undring, Fønix!

Slutter meg til Sjelevenn, igjen, det er spennende å følge deg gjennom dine bravader i kampen mot mørkets monstre!

Gro

Takk Fønix. Det viktigeste og mange ganger det vanskeligste, er å GI SLIPP. 

Herlig Fønix! Tenk når du no skal utforske nettet og se hvor det tar deg. Spennende - hører gjerne videre. Alltid vakkert å slutte å kjempe - å erkjenne at kampen ikke tar en noe sted... men overgivelsen 

Takk for kommentarene deres  Det tok litt tid før jeg forstod at frykten har jeg skapt selv.