Sjaman.com – Forumarkiv

Det du ser nedenfor er en del av utsikten jeg har når jeg er på jobb og sitter på stolen min.


Et furutre.
Bare et furutre.

Furuen står der.
Ved siden av et hus. Ved en vei.
Med parkeringsplasser på røttene sine.
Furuen står der.
Veier seg i vinden. Vrir sei i stormen.
Furuen står der.
Om dagen. Om natten. I regn. I solskinn. I skodde.
Furuen står der.
Det er noe jeg ikke kan.

Jeg snakker med klienter.Jeg vrir meg.Jeg hopper opp.Jeg går ut.Går opp trappen.Jeg drikker kaffe.Jeg må på do.Jeg snakker i telefonen.Jeg ler.Jeg gråter.Jeg blir sint.Jeg roer meg ned.Jeg tar bil.Jeg tar fly.Jeg sover.Jeg våkner igjen.Blir redd for dagen.Møter andre.Blir redd for dem.Jeg elsker.Jeg lengter etter mine kjære.Må spise, drikke, haste, engste og glede meg.Jeg . . .

Furuen står der.
Det er noe jeg ikke kan.
Furuen strever mot lyset.

Det er mange bil og mye eksos.
Furuen står der og strever mot lyset.
En dag kommer de å hogge furuen ned.
Den skygget for vinduene, skal de si.
Furuen står der og strever mot lyset.

Furuen står der.
Det er noe jeg ikke kan.

Furuen strever mot lyset.
Det er noe jeg også vil.



Hilsen
Gåååja

Furuer er så nydelige.

Jeg kom å tenke på et dikt en venninne skrevet:

Så, som jag längtar
efter trädets trygga rötter

längtar kanske trädet
efter mina fria fötter

Maria Westerberg


Vi er på vei mot lyset
snart vårjevndøgn

Gunilla

som gyldne himmelstiger
opp til lysegrønne skyer

en solvarm furulegg
til å holde rundt
fururo

den er og er
vi gjør og gjør

når vi erkjenner alt den ikke gjør
er det da vi selv er
i den brøkdelen av ett sekund
det tar å løfte blikket ut?

jeg synes iallefall jeg opplever det
mens jeg leser diktet ditt

Takk, Gåååja


Gro

Jeg har ikke et furutre utenfor vinduet her, men ei syrinbusk.
Det er fint å hvile øynene på syrinbusken, la tankene vandre.
Finne roen, harmonien, felleskapet med å la blikket hvile på syrinbusken.

Et nydelig dikt
om ro og rastløshet
i søken mot lyset.

Ikke la noen røre den furua.

Sett opp skilt:Fredet for dem som kommer etter oss.

Vi skal leve i nuet,men det betyr vel ikke at vi skal ignorere fremtiden.(?)

Flott tankevekker.      Furua ber oss huske på å alltid strekke oss opp mot lyset, uansett hvor vi står i livet.

et nydelig tre, et vakkert dikt.

det er fint at dere gjensidig gir hverandre slike gaver.
den med sitt blotte nærvær, du med din oppmerksomhet og ditt dikt! 

torstein