alene i viten jobber du
magisk mellom ild og vann
mellom jord og luft
holder du balansen
i altet
dansende i det
seende det andre ikke ser
vever du de andres skjebnetråder
til mønstre i livets vev
slik du vil ha den
i din ungdom kanskje
sorte vev spunnet av mørkets tråder
til du lærte å veve med lysets spill
i den jordiske smertens purpur
vasker du nå
menneskehetens synder
av deres rygger
blodet renser du
skyller og skraper
karder, spinner, farger og koker
slakter, garver og syr du
til den nye formen viser seg
slik bærer du ditt åk
seende det andre kun aner
det andre benekter
vet du inn til margen av dine jordiske ben
ser det
lager det og bærer det
slik ingen andre ville
kjenner du det hver dag
gjennom årer av kraft og innsikt
åpen for den smerten som de andre benekter
kjennende den, så kan du løfte den for de andre
som ikke deler din styrke
hjelpe dem fram
så også de vokser til kraft
trommer dem sammen med lyden av din egen puls
ved lyden av din mors hjerte
vever du en ny verden
av dine tanker
bevisst lever du
vitende med hver pore av kroppen
smerte i hvert ledd
med tårer blandet av jordens salt
i hver vanndråpe i kroppen din
brennende av den ilden
som er jordens egen
pustende den luften
som renses ved ditt legeme
sjaman, bær ditt åk
så menneskene kan finne hvile
ved pulsen fra din kraftfulle musikk
og ane selv uten din innsikt
helheten i altet
hvor vi alle er
GjenopprettetMedlem
